Etter flere år der hundrevis av banker nektet Martin Sellner å åpne konto, har Handelsretten i Wien nå dømt til fordel for Sellner i saken mot Erste Bank Sparkasse. Banken er dermed forpliktet til å la den høyreorienterte forfatteren og aktivisten åpne konto.
Hundrevis av banker har i flere år nektet den høyreorienterte aktivisten Martin Sellner, lederen for Identitærbevegelsen i Østerrike (IB), å åpne konto, fordi de ikke ønsket å samarbeide med ham. Nå har Sellner vunnet en første rettslig seier i bankspørsmålet: Handelsretten i Wien har dømt til fordel for den østerrikske aktivisten og pålagt Erste Bank Sparkasse å gi ham tilgang til en konto. Dette ble bekreftet av visepresidenten for Handelsretten overfor Apollo News.
Ifølge Sellner, som kommenterte dommen i en video på X, begrunnet retten avgjørelsen med at bankkontoer omfattes av en kontraheringsplikt, og at banker derfor er forpliktet til å inngå avtale så lenge det ikke foreligger en saklig grunn til å avslå. Sellner opplyser at retten ikke anerkjente bankens påberopte «mediescreening» som en gyldig grunn til å nekte ham konto.
Dermed har Sellner oppnådd rettslig godkjenning for å åpne konto hos minst én bank. Tidligere skal opptil 394 banker ha nektet ham konto, ifølge Sellner. Totalt skal 93 av hans tidligere kontoer ha blitt stengt.
Sellner opplever ikke bare sanksjoner i Østerrike, men også i utlandet. I den bayerske byen Augsburg i Tyskland ble det innført et oppholdsforbud mot ham. Ifølge et vedtak fra ordenskontoret, som Sellner publiserte på X, heter det at han den 1. juli 2025 verken får «gå inn i» eller «oppholde seg i» byområdet. Samme dag skulle han egentlig holde en offentlig bokbad der, ifølge Apollo News.
Den gang forklarte byen Augsburg overfor Apollo News at den som sikkerhetsmyndighet har ansvaret for å «opprettholde offentlig sikkerhet og orden gjennom å avverge farer og forhindre eller fjerne forstyrrelser».
I tillegg ble Sellner i mars 2024 ilagt et nasjonalt innreiseforbud til Tyskland. Initiativet kom fra byen Potsdam som reaksjon på Correctiv-rapporten om et møte mellom høyreorienterte aktivister og politikere. Forvaltningsdomstolen i Potsdam opphevet imidlertid forbudet, fordi byen ikke kunne vise til hvordan Sellner utgjorde en reell trussel mot offentlig sikkerhet.
