I 1931 heiste norske fangstmenn det norske flagget i Myggbukta på Nordøst Grønland, erklærte området for norsk og kalte det Eirik Raudes Land. Regjeringen jublet, Kong Haakon trodde på seier, Danmark protesterte og saken havnet i Haag der Norge tapte. Det korte, men dramatiske kapittelet står igjen som et glemt arktisk geopolitisk eventyr.
I 1931 heiste fem norske fangstmenn flagget i Myggbukta på Nordøst Grønland og erklærte området for norsk. De kalte det Eirik Raudes Land. Regjeringen applauderte, Kong Haakon hadde troen på norsk seier og Forsvarsminister Vidkun Quisling sa at marinen skulle støtte med militærmakt dersom det ble nødvendig. Danmark svarte med protester og tok saken til Haag. Norge tapte.
Bakgrunnen var et geopolitisk spill i Arktis i mellomkrigstiden. Flere land posisjonerte seg for å sikre ressurser og eierrettigheter i nord. Norge hadde sterke fangst og fiskeriinteresser på Østgrønland, og en rekke norske ekspedisjoner hadde overvintret der siden starten av 1900 tallet. Aktiviteten var tett knyttet til Sunnmøre med Ålesund og Brandal som sentrale miljøer.
Ekspedisjonen sommeren 1931 ble ledet av fangstmannen Hallvard Devold. Oppdraget kom fra polarforskeren Adolf Hoel og juristen Gustav Smedal, to drivkrefter i norsk polar ekspansjon. De var bekymret for at Danmark ville styrke sine posisjoner i øst og ba Devold sikre norsk nærvær fysisk. Den 27. juni 1931 sendte Devold telegram til norske aviser med erklæring om okkupasjon. Området mellom Karlsbergfjord og Besselfjord var tatt i Kong Haakons navn.
I Norge utløste kuppet begeistring. Regjeringen anerkjente okkupasjonen og Norge sendte Helge Ingstad som sysselmann for å markere suverenitet på bakken. Historikerne Einar Arne Drivenes og Harald Dag Jølle viser i Norsk Polarhistorie at okkupasjonen ikke var et spontant påfunn, men del av en bredere norsk strategi for å hevde rettigheter i Arktis. Norge sikret seg på denne tiden Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og store områder i Antarktis som Dronning Maud Land.
Danmark aksepterte ikke en norsk besittelse i det de oppfattet som sitt historiske territorium. Etter intensivt diplomati ble saken tatt til Den internasjonale domstolen i Haag. Norge argumenterte med faktisk bruk gjennom fangst og forskning. Danmark viste til oppgjøret etter 1814 der Grønland ble værende dansk. Dommen falt i april 1933 og ga Danmark suverenitet over hele Grønland. Norge trakk seg tilbake og aksepterte nederlaget.
Kong Haakon skal ifølge samtidige kilder ha tatt avgjørelsen svært tungt. Haagdommen markerte slutten på ambisjonen om et norsk Eirik Raudes Land. For staten kunne et norsk Østgrønland ha betydd store kostnader til infrastruktur, helse, havner og kommunikasjon. Samtidig lå det potensielle gevinster i fiskerisoner, naturressurser og mulige olje og gassforekomster.
Norsk aktivitet fortsatte likevel i flere tiår. Fangstmenn drev stasjoner i områdene til 1959 og det norske flagget vaiet i Myggbukta helt frem til den siste ekspedisjonen ble hentet ut og flagget firt. I 1968 kjøpte den danske staten de norske fangststasjonene for 50 000 kroner. I dag ligger de innenfor Nordøst Grønlands nasjonalpark.
Historien fikk et etterspill. I nyere tid har filmskaperen Leiv Igor Devold, barnebarn av Hallvard Devold, besøkt Myggbukta for å lage dokumentar om bestefaren og den norske tilstedeværelsen.
