Sverige var preget av politisk kaos, partistrid og svekket styring. Da grep kong Gustav III inn, tok makten uten blodsutgytelse og innførte et nytt styresett som mange så på som redningen for riket.
Av Kronisk norsk.
Sverige sto fastlåst i partistrid, maktkamp og politisk lammelse. Riket var svekket, tilliten var lav og uroen vokste. Da grep kong Gustav III inn. Med besluttsomhet, mot og støtte fra soldater og borgere gjennomførte han det som senere er blitt kjent som statskuppet 19. august 1772, en dramatisk vending mange samtidige heller kalte en revolusjon.
Det som skjedde den dagen var mer enn et maktskifte. Det var et oppgjør med et system mange mente hadde kjørt landet inn i handlingslammelse. Under frihetstiden hadde riksdagen og partiene hatt stor makt, men rivaliseringen mellom Hatter og Mössor hadde skapt dype konflikter. Samtidig ble Sveriges stilling overfor Russland oppfattet som truet.
En konge som handlet da andre nølte
Planen var dristig. Garnisonene i Sveaborg og Kristianstad skulle støtte kongen, mens nøkkelstyrker i Stockholm ble vunnet over på hans side. Da alarmen gikk tidligere enn ventet, handlet Gustav III raskt personlig.
Han møtte livgarden, talte til offiserene og ba om deres tillit. Svaret kom kontant. De ville våge liv og blod for kongen. Kort tid senere var regjeringens ledere arrestert, strategiske punkter sikret og hovedstaden under kontroll.
Det mest oppsiktsvekkende var kanskje dette: Ikke et eneste skudd ble avfyrt.
Makt for å skape balanse
Kuppet førte til innføringen av 1772 års regjeringsform. Kongemakten ble styrket, men det ble også etablert en ny maktdeling mellom konge og riksdag. For mange fremsto dette som en nødvendig korrigering etter år med partivelde og kaos.
Gustav III selv understreket at han ikke ønsket å avskaffe friheten, men selvsvåldet, altså maktmisbruket og vilkårligheten.
Reformene som fulgte
Etter maktovertakelsen ble flere gamle konflikter ryddet av veien. De bitre partinavnene Hatter og Mössor ble forbudt. Tidligere politiske straffedommer ble opphevet. Fryktede fengsler og torturinstitusjoner ble stengt og ødelagt.
Mange rundt om i landet tok imot nyheten som en befrielse. Også fra utlandet kom gratulasjoner, blant annet fra hoff i Frankrike, Spania og Østerrike.
Historien viser at demokrati og frihet ikke alltid reddes av svakhet og ubesluttsomhet. Noen ganger må en leder gripe inn når systemet har låst seg. Gustav IIIs maktovertakelse kan leses nettopp slik: Et kraftfullt inngrep for å gjenreise styringsevne, orden og nasjonal samling.
For ettertiden står 19. august 1772 som dagen da kongen tok makten, ikke bare for seg selv, men for å få staten til å fungere igjen.
