Correctivs omstridte Potsdam-sak har fått et langt etterliv. I «Mímir og Marsdal» gjentas påstanden om en plan for deportasjon av tyske statsborgere, uten at rettslige tilbakeslag eller AfDs uttrykkelige avvisning blir omtalt i sekvensen.
Rabulisten har gjennomgått en episode av «Mímir og Marsdal», der Mímir Kristjánsson og Magnus Marsdal diskuterer AfD og tysk innvandringspolitikk.
Omtrent 16 minutter ut i samtalen kommer de inn på møtet i Potsdam i november 2023. Her holdt den østerrikske remigrasjonsaktivisten Martin Sellner et foredrag om remigrasjon.
I podkasten omtales dette som møtet der «planen for deportasjon av tyske statsborgere med feilverdier» ble presentert. Deretter forklares det at også personer med tysk pass kan kastes ut dersom de ikke er tilstrekkelig assimilert eller støtter det AfD definerer som tyske verdier.
Dette blir formidlet som en beskrivelse av hva som ble presentert på møtet. Den omfattende rettsstriden om denne fremstillingen blir ikke omtalt i den aktuelle sekvensen.
Correctiv fordreide fakta
AfDs kritikk av Correctiv har vært skarp helt siden saken ble publisert. I en uttalelse publisert på partiets nettside 22. januar 2024 påpekte Marc Jongen at nettverket forvandlet en diskusjon om remigrasjon til en skrekkhistorie om at AfD ønsket å deportere mennesker med innvandrerbakgrunn i stor skala.
Jongen beskrev fremstillingen som en løgnaktig forvrengning av fakta. Han kritiserte også allmennkringkasterne og andre store medier for å videreformidle historien, og fremhevet at grunnleggende journalistiske standarder var blitt brutt.
Dekningen fremstod som del av en samordnet svertekampanje fra regjeringspartiene og medier med nærhet til staten.
Den 31. januar fulgte partiet opp med en pressemelding som brukte betegnelsen «deportasjonsløgnen». Her avviste AfD at partiet planla deportasjon av tyske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og viste til sitt vedtatte dokument om remigrasjon.
Et alvorlig problem for Correctivs fremstilling
Kritikken handler om hvordan en omtale av et politisk møte kan gi publikum inntrykk av en konkret, vedtatt deportasjonsplan. I podkasten brukes denne forståelsen som utgangspunkt for videre diskusjon om AfDs mål.
At en slik forståelse har fått feste, gjør skillet mellom dokumentasjon og fortolkning særlig viktig. Rettsstriden viser at Correctivs dramatiske formuleringer og andre mediers gjengivelser ikke kan behandles som et entydig referat fra møtet.
Retten forbød konkrete påstander
Allerede 23. juli 2024 grep Oberlandesgericht Hamburg inn mot NDRs omtale av Potsdam-møtet. Ifølge rettstidsskriftet Legal Tribune Online forbød retten kringkasteren å hevde, med tilknytning til møtedeltakeren Ulrich Vosgerau, at utvisning av tyske statsborgere hadde vært diskutert.
Den 17. mars 2026 kom en ny avgjørelse. Landgericht Berlin II opplyser i sin egen pressemelding at Correctiv ble forbudt å fremsette tre utsagn med tilknytning til saksøkeren, AfD-politikeren Gerrit Huy.
Blant disse var formuleringen om en «masterplan» for utvisning av tyske statsborgere. Retten forbød også en formulering om fratakelse av statsborgerskap i Sellners foredrag og påstanden om at Huy hadde foreslått å ta det tyske statsborgerskapet fra personer med dobbelt statsborgerskap. Correctiv har anket avgjørelsen.
AfD: Har aldri programfestet utvisning av tyske statsborgere
Podkasten beveger seg deretter fra Sellners foredrag til hva AfD skal gjennomføre dersom partiet får makt. Rundt 17.45 forklares remigrasjon som noe annet enn retur av avviste asylsøkere. Samtalen handler nå om statsborgere som skal miste rettigheter fordi de ikke regnes som tyske nok.
Men i AfDs offisielle dokument om remigrasjon, vedtatt 29. januar 2024, avviser partiet uttrykkelig utvisning av tyske statsborgere med innvandrerbakgrunn.
Partiet skriver også at det ikke skiller mellom tyske statsborgere med og uten innvandrerbakgrunn. I dokumentet defineres remigrasjon som tiltak og insentiver for lovlig retur av utlendinger med plikt til å forlate landet.
I en ny uttalelse 9. februar 2024 avviste AfD også at partiet hadde endret politikk som følge av protestene etter Correctiv-saken. Partiet fastholdt at det aldri hadde programfestet utvisning av tyske statsborgere, og at dokumentet bare presiserte den eksisterende linjen.
AfD understreket dessuten at Potsdam-møtet var et privat arrangement der partiets program ikke ble utformet. At AfD-politikere deltok, er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på at foredraget representerte vedtatt partipolitikk.
