En fersk britisk undersøkelse viser at 55 prosent mener nasjonal identitet svekkes av mangfold, mens én av tre støtter remigrasjon. Kommentatoren Connor Tomlinson mener tallene viser at holdninger som tidligere ble avfeid som ekstreme, nå har fått bred støtte i den britiske befolkningen. Samtidig har massedeportasjon av ulovlige migranter for alvor nådd det britiske parlamentet.
Den britiske kommentatoren Connor Tomlinson retter i en ny episode av «Tomlinson Talks» søkelyset mot det han mener er et markant skifte i den britiske innvandringsdebatten.
Videoen, publisert 16. juli under tittelen «The Message Is Landing», tar utgangspunkt i en debatt i Westminster Hall mandag 13. juli om internering utenfor Storbritannia og massedeportasjon av personer som oppholder seg ulovlig i landet.
Tomlinsons hovedpoeng er at ideer som for få år siden befant seg langt utenfor den etablerte politiske debatten, nå diskuteres både i Parlamentet og støttes av betydelige deler av befolkningen.
Han viser særlig til den nye rapporten «Britain Under Strain: The Broken Social Contract, Democratic Distrust and the Mainstreaming of Extremism», som dokumenterer omfattende mistillit til britiske institusjoner og sterke bekymringer knyttet til innvandring, nasjonal identitet og integrering.
Over 720.000 krevde handling mot ulovlig innvandring
Bakgrunnen for parlamentsdebatten var en offentlig underskriftskampanje som krevde interneringssentre utenfor Storbritannia og massedeportasjon av personer som befinner seg ulovlig i landet.
Oppropet fikk 720.772 underskrifter før det ble avsluttet 12. mars. Dermed passerte det med god margin grensen på 100.000 underskrifter som gjør at et opprop kan vurderes for debatt i Parlamentet.
Debatten fant sted 13. juli og ble formelt åpnet av den konservative parlamentarikeren John Lamont på vegne av Petitions Committee. Den uavhengige parlamentarikeren Rupert Lowe, som leder Restore Britain, deltok aktivt og argumenterte for en langt strengere deportasjonspolitikk.
I videoen gjengir Tomlinson Lowes forslag om å gjøre det praktisk umulig for personer uten lovlig opphold å etablere seg i Storbritannia. Lowe tok blant annet til orde for å stenge tilgangen til lovlig arbeid, bolig, banktjenester og offentlige tjenester for personer uten oppholdsrett.
Labour-politikere advarte mot retorikken
Debatten viste samtidig hvor skarp konflikten om innvandring er blitt. Labour-representanten Jonathan Brash kritiserte Lowes språkbruk og advarte mot det han beskrev som «racist dog-whistle politics».
Brash viste til en innbygger i sin valgkrets med indisk bakgrunn som hevdet ham hadde blitt utsatt for rasistisk hets. Han argumenterte for at politikernes språk om innvandring kan få konsekvenser også for mennesker som oppholder seg lovlig i landet og har vært en del av lokalsamfunnet i flere tiår.
Han trakk et skille mellom streng grensekontroll og retorikk som kan føre til mistenkeliggjøring på bakgrunn av hudfarge eller bakgrunn. Tomlinson gjengir denne delen av debatten, men avviser Brashs kritikk og mener Labour forsøker å flytte oppmerksomheten fra selve innvandringsproblemet.
55 prosent mener nasjonal identitet forsvinner
Det Tomlinson mener gjør den politiske utviklingen særlig interessant, er funnene i rapporten «Britain Under Strain». Rapporten er medforfattet av Dame Sara Khan, tidligere britisk kommissær for bekjempelse av ekstremisme, og bygger blant annet på en undersøkelse gjennomført av More in Common blant mer enn 4.000 voksne briter.
Hele 55 prosent svarer at Storbritannias nasjonale identitet «forsvinner på grunn av mangfold», mens 45 prosent mener mangfold styrker den nasjonale identiteten.
Dette betyr at bekymringen for sammenhengen mellom demografiske og kulturelle endringer og nasjonal identitet nå er et flertallssyn i undersøkelsen. Rapporten selv beskriver denne bekymringen som en holdning som ikke lenger kan betraktes som et rent randfenomen.
Tomlinson legger stor vekt på dette. Han påpeker tallene viser at den etablerte forestillingen om at motstand mot multikulturalisme og omfattende innvandring først og fremst tilhører en liten politisk ytterkant, ikke lenger stemmer med opinionen.
Én av tre støtter remigrasjon
Et av rapportens mest omtalte funn gjelder remigrasjon. 33 prosent av de spurte uttrykker støtte til remigrasjon, altså politikk som innebærer at migrasjon helt eller delvis reverseres gjennom retur av innvandrere.
Rapporten behandler slike holdninger som en del av fremveksten av synspunkter den knytter til etnonasjonalisme og ekstremisme. Samtidig konstaterer den at oppslutningen er betydelig.
Tomlinson fremhever at én av tre velgere er en svært stor politisk gruppe. «En hel tredjedel av landet støtter remigrasjon», sier han.
Han argumenterer videre for at dette er noe annet enn bare deportasjon av personer som oppholder seg ulovlig i landet. I hans forståelse innebærer remigrasjon også en bredere reversering av deler av den lovlige masseinnvandringen.
61 prosent mener samfunnskontrakten er brutt
Rapporten viser også en omfattende mistillit til det britiske politiske systemet. 61 prosent mener den såkalte samfunnskontrakten er brutt. Bare 23 prosent mener den fungerer. Blant Reform UK-velgere er misnøyen enda sterkere. 83 prosent mener samfunnskontrakten er brutt.
På spørsmål om hvorfor systemet ikke fungerer, peker respondentene blant annet på regjeringers manglende evne til å holde løfter, mistillit til politikere og manglende kontroll over grensene.
Rapportforfatter Sara Khan beskriver utviklingen som en strukturell tillitskrise, ikke bare en midlertidig nedgang i oppslutningen om enkelte politikere eller partier.
Tomlinson tolker dette som et resultat av at britiske regjeringer over lang tid har ført en innvandringspolitikk som store deler av befolkningen ikke har ønsket.
42 prosent tviler på muslimsk integrering
Et annet oppsiktsvekkende funn er holdningene til integrering. 42 prosent mener britiske muslimer ikke kan integreres i det britiske samfunnet. Blant Reform UK-velgere stiger andelen til 71 prosent.
Tomlinson bruker tallene som argument for at Reform UK bør føre en langt tydeligere politikk når det gjelder islam, innvandring og britisk identitet.
Strid om hva det betyr å være britisk
Rapporten avdekker også en dyp uenighet om selve definisjonen av nasjonal identitet. 31 prosent av de spurte avviser ideen om at hvem som helst kan bli fullt ut engelsk, skotsk eller walisisk uavhengig av etnisk bakgrunn. Blant Reform UK-velgere er opinionen omtrent delt på midten.
Tomlinson mener nasjonal identitet ikke bare handler om statsborgerskap eller personlig identifikasjon, men også om avstamning, historie og kulturell kontinuitet.
Rapportforfatterne omtaler slike oppfatninger som etnonasjonalistiske når arv og avstamning gjøres til grunnlaget for hvem som tilhører nasjonen.
For Tomlinson viser tallene snarere at denne forståelsen av nasjonal identitet har betydelig støtte og derfor ikke uten videre kan avskrives som et marginalt standpunkt.
Tomlinson: 58 prosent havner i grupper på høyresiden
Rapporten opererer blant annet med kategorier som «rooted patriots», «traditional conservatives» og «dissenting disruptors». Enkelte av disse gruppene beskrives som miljøer hvor sympatier for ytre høyre er mer utbredt.
Tomlinson legger sammen flere av gruppene han mener har patriotiske, konservative eller systemkritiske holdninger og kommer frem til 58 prosent.
Han påpeker på denne bakgrunnen at rapportens egne kriterier i praksis plasserer et flertall av befolkningen innenfor kategorier som den etablerte politiske diskursen ofte forbinder med «ytre høyre».
Radikalisering også på venstresiden
Rapporten peker samtidig på radikale holdninger som ikke er knyttet til høyresiden. Rundt en tredjedel av respondentene uttrykker støtte til påstanden om at kapitalismen har sviktet og at landet trenger en «kommunistisk revolusjon».
Rapporten beskriver et samfunn hvor mistillit til institusjoner, politisk fremmedgjøring og støtte til radikale løsninger har økt både på høyre og venstre side.
Remigrasjon har flyttet seg inn i den politiske debatten
Tomlinsons overordnede konklusjon er at den politiske rammen for hva som kan diskuteres i Storbritannia, har flyttet seg kraftig.
For få år siden var «remigrasjon» et begrep som hovedsakelig ble brukt i identitære og nasjonalistiske miljøer på det europeiske kontinentet. Nå viser en større britisk undersøkelse at rundt en tredjedel av befolkningen støtter begrepet eller politikken.
Samtidig har over 720.000 mennesker skrevet under på et krav om internering utenfor landet og massedeportasjon av ulovlige migranter, noe som førte spørsmålet helt inn i en formell debatt i Westminster Hall.
For Tomlinson er budskapet fra undersøkelsen klart: Velgerne har beveget seg raskere enn store deler av det politiske establishmentet.
Han mener derfor at et parti som kombinerer streng kontroll med ulovlig innvandring, en troverdig remigrasjonspolitikk og en mer tradisjonell forståelse av britisk nasjonal identitet, kan mobilisere en langt større velgergruppe enn det som tidligere har vært antatt.
