En våpenhvile langs fronten, fortsatt russisk okkupasjon og et tungt bevæpnet Ukraina med tettere bånd til Europa. Det er utfallet CaspianReport skisserer i en ny analyse. Flere utenrikspolitiske analytikere har argumentert for lignende løsninger, men understreker at stans i kampene ikke nødvendigvis betyr varig fred.
Hvordan ender en krig når ingen av partene klarer å oppnå alle sine mål, men begge fortsatt håper å forbedre sin stilling?
Det er spørsmålet i CaspianReports video «How the Ukraine War will end», publisert 7. september 2026. Kanalens hovedvurdering er at krigen kan bevege seg mot en våpenhvile som stanser de største kamphandlingene, uten å løse striden om territorium og Ukrainas fremtid.
I dette scenarioet vil Russland beholde kontroll over okkuperte områder, mens Ukraina beholder sin selvstendighet og fortsetter å knytte seg til Europa. Ukraina vil ikke behøve å anerkjenne områdene som russiske, men må utsette forsøket på å gjenerobre dem militært.
Analysen beskriver et mulig utfall, ikke en inngått avtale eller dokumentasjon på at partene er nær ved å bli enige.
Slagmarken former en fremtidig forhandling
CaspianReport mener Russland neppe kan erobre hele Ukraina, samtidig som Ukraina neppe kan gjenerobre alle okkuperte områder med militærmakt alene.
Kanalen peker på droner, satellittovervåking, minefelt, elektronisk krigføring og presisjonsvåpen som faktorer som gjør store offensiver krevende. Store styrkeansamlinger blir lettere oppdaget og angrepet, og gjennombrudd blir vanskeligere å utnytte.
Dermed får kampene også en annen funksjon: Å påvirke vilkårene for fremtidige forhandlinger.
Et russisk fremstøt, et ukrainsk angrep på et raffineri eller nye europeiske støtteordninger kan endre partenes forhandlingsposisjon, selv om frontlinjen flytter seg lite.
CaspianReport mener derfor at uttrykket «fastlåst krig» kan være misvisende. Stillstanden på kartet utelukker ikke store endringer i økonomisk utholdenhet, militær kapasitet eller politisk støtte.
Kupchan: Forhandlinger må støttes av militær styrke
En lignende vurdering finnes hos Charles A. Kupchan, professor ved Georgetown University og tilknyttet Council on Foreign Relations.
I analysen «The Carrot-Stick Approach to Ending the War in Ukraine», publisert 1. juli 2025, argumenterte Kupchan for at Ukraina hadde liten utsikt til å gjenopprette hele sin territorielle integritet gjennom militær seier.
Han tok til orde for en våpenhvile langs fronten, kombinert med fortsatt støtte til et selvstendig og forsvarsdyktig Ukraina. Kravet om å få tilbake okkuperte områder skulle utsettes til senere forhandlinger.
Kupchans forslag var samtidig betinget av økt press på Russland. USA og Europa måtte fortsette våpenstøtten og skjerpe de økonomiske kostnadene ved å føre krigen videre.
Resonnementet var at Moskva først ville begrense sine mål dersom russiske styrker ble hindret i å nå dem. For Kupchan var derfor militær støtte et middel til å oppnå en akseptabel våpenhvile.
Dette støtter CaspianReports hovedpoeng om sammenhengen mellom forsvarsevne og forhandlingsmakt. Det innebærer ikke at Kupchan har kommentert eller sluttet seg til den nye videoen.
Haass: Å leve med okkupasjon er ikke å gi fra seg landet
Et sentralt skille i CaspianReports analyse går mellom å godta en militær realitet og å anerkjenne den som en varig territorial ordning.
Richard Haass fremhevet nettopp dette i kommentaren «A Piece for Peace?», publisert 21. august 2025.
Han skilte mellom at Ukraina må leve med russisk okkupasjon av deler av landet, og at Ukraina formelt gir fra seg disse områdene. En våpenhvile kan stanse kampene uten at landets territorielle krav oppgis.
Haass advarte også mot å gjøre en fullstendig fredsavtale til forutsetning for å få slutt på kamphandlingene. En slik avtale krever avklaringer av langt flere og vanskeligere spørsmål enn en våpenhvile, og kan derfor ta betydelig lengre tid.
Samtidig var han skeptisk til om Putin ville akseptere et selvstendig Ukraina med tette økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd til Vesten.
Her ligger også en grunnleggende usikkerhet i CaspianReports scenario: En løsning som lar Ukraina beholde sin politiske handlefrihet, må være noe Russland enten aksepterer eller kan avskrekkes fra å angripe på nytt.
Charap og Shapiro: Kampene kan stanse før konflikten er løst
Samuel Charap og Jeremy Shapiro undersøkte mulige rammer for en våpenstillstand i en rapport publisert av Stimson Center 14. desember 2023.
De vurderte forhandlinger som en sannsynlig avslutning på krigen, blant annet fordi begge parter hadde møtt store utfordringer med offensive operasjoner. Samtidig understreket de at rapporten beskrev mulige ordninger, fremfor å forutsi en bestemt avtale.
Blant tiltakene de drøftet, var stans i kamphandlingene, tilbaketrekking av styrker og våpensystemer fra kontaktlinjen, en kontaktgruppe og overvåking av etterlevelsen.
Poenget var at en varig reduksjon i volden ville ha stor verdi selv om de politiske motsetningene besto. De viste til våpenstillstanden på Koreahalvøya som eksempel på at en midlertidig ordning kan bli langvarig.
Dette sammenfaller med skillet CaspianReport trekker mellom å stanse krigen på slagmarken og å løse konflikten om Ukrainas fremtid.
Nyere europeisk analyse peker mot fortsatt konfrontasjon
Det samme hovedbildet finnes i ECFR-rapporten «Managed disorder: The hard road to a modest peace with Russia after Ukraine», publisert 21. juli 2026.
Rapporten er ført i pennen av Jeremy Shapiro, med bidrag fra blant andre Samuel Charap, Bob Deen, Hiski Haukkala, Ivan Krastev, Hanna Notte og Jim O’Brien.
Utgangspunktet er at krigen trolig vil ende med en våpenhvile som etterlater Russland, Europa og USA i en langvarig konfrontasjon. Russiske styrker kan bli stående på ukrainsk territorium, mens Ukraina opprettholder kravet om territoriell integritet.
Forfatterne anbefaler å kombinere troverdig avskrekking med avgrenset samarbeid og betingede fordeler som kan trekkes tilbake.
Advarselen er at uklare sikkerhetsløfter kan gjøre en ny krise farligere. Det må være avklart hvem som reagerer på brudd, hvordan brudd fastslås, og hvilke konsekvenser de får.
Rapporten støtter dermed forventningen om en urolig våpenhvile, samtidig som den understreker hvor mye arbeid som kreves for å hindre ny krig.
Finland som sammenligning, ikke som oppskrift
CaspianReport trekker frem Finland etter krigene mot Sovjetunionen som en historisk sammenligning.
Kanalens poeng er at tap av territorium ikke nødvendigvis betyr tap av selvstendighet. Et land kan overleve, gjenoppbygges og over tid styrke sin internasjonale stilling, selv etter en smertefull avtale.
CaspianReport understreker samtidig at Ukraina ikke er Finland, og at dagens sikkerhetssituasjon er annerledes. Sammenligningen presenteres derfor som en strategisk analogi, ikke en ferdig modell.
I scenarioet kan Ukraina fortsette mot EU og motta langsiktig militær støtte fra enkeltland eller grupper av land, mens NATO-medlemskap blir liggende utenfor en avtale i første omgang.
Dette er en antakelse om mulige forhandlingsvilkår, ikke en fastslått beslutning om Ukrainas fremtidige alliansetilknytning.
Økonomien må overleve krigen
CaspianReport legger stor vekt på at Ukraina må opprettholde en fungerende stat mens landet forsvarer seg.
Offentlige tjenester skal finansieres, ødelagt infrastruktur repareres og fordrevne innbyggere hjelpes. Samtidig skal store militære utgifter dekkes. Ifølge analysen blir forutsigbar vestlig støtte derfor avgjørende både før og etter en våpenhvile.
Kanalen beskriver også Russland som mer tilpasningsdyktig enn mange ventet, men advarer mot å likestille en fungerende krigsøkonomi med en sunn økonomi.
Militær produksjon kan holde aktiviteten oppe samtidig som investeringer og langsiktige vekstmuligheter svekkes. CaspianReports vurdering er at begge parter derfor møter belastninger som ikke nødvendigvis er synlige på frontkartet.
Videoen dokumenterer imidlertid ikke noe bestemt tidspunkt for når slike belastninger vil tvinge frem et kompromiss.
Den største faren er en pause før neste angrep
Den mest alvorlige svakheten ved en våpenhvile er også tydelig i CaspianReports egen fremstilling: Russland kan bruke pausen til å gjenoppbygge styrkene og angripe igjen.
Analysen forutsetter derfor et Ukraina med sterke væpnede styrker, luftvern, etterretningssamarbeid og langsiktig finansiering. Gjenoppbygging og tettere europeisk tilknytning skal bidra til at landet blir vanskeligere å underlegge seg.
En våpenhvile blir etter dette resonnementet mer holdbar dersom Russland vurderer kostnadene ved et nytt angrep som større enn fordelene.
Det er likevel ikke dokumentert gjennom videoen at Kreml har oppgitt mer omfattende mål. Militære begrensninger og politiske ambisjoner er to forskjellige spørsmål. At en erobring er vanskelig, betyr ikke automatisk at ønsket om kontroll forsvinner.
En mulig slutt på kampene, med Ukrainas fremtid fortsatt åpen
CaspianReports konklusjon er at Ukraina kan bli tvunget til å utsette militær gjenerobring for å sikre statens videre eksistens og utvikling.
For Russland kan en slik ordning gi territorielle gevinster som kan fremstilles som seier. For Ukraina kan den gi rom for gjenoppbygging og tettere bånd til Europa, uten at okkupasjonen anerkjennes.
De andre analysene gir støtte til deler av dette bildet, særlig skillet mellom våpenhvile og fred, mellom faktisk kontroll og territorielle krav, og mellom forhandlinger og behovet for fortsatt forsvarsevne.
Men ingen av dem gjør utfallet sikkert. Det avgjørende spørsmålet vil være om en avtale skaper en sterkere og tryggere ukrainsk stat, eller bare gir partene tid til å forberede neste krig.
