26 skoler i New Brunswick har siden september kun servert halal-kjøtt i varme måltider. Skoleledelsen forsvarer tiltaket som «inkluderende», men mange foreldre reagerer kraftig på det de oppfatter som et påtvunget «valg uten konsultasjon».
Siden september serverer 26 skoler i det franskspråklige sørlige skoledistriktet (DSFS) i New Brunswick, Canada, utelukkende halal-kjøtt i sine varme måltider. Sitatet fra Radio-Canada 11. september viser at generaldirektør Monique Boudreau begrunnet dette valget med «den juridiske forpliktelsen til å sikre et inkluderende miljø». Hun presiserte skriftlig: «Det franskspråklige sørlige skoledistriktet er fullt klar over viktigheten av å tilby varierte og sunne matvalg, tilpasset de spesifikke behovene i skolemiljøet, inkludert elever som trenger tilrettelegging på grunn av sin religiøse tro», og la til at halal-kjøtt fortsatt er «spiselig for alle» og at det «på ingen måte påtvinger en religiøs praksis».
For Nettverket av fellesskapskantiner handler denne linjen også om praktiske hensyn. «Vi prøver å svare på dette så langt det er mulig», forklarte daglig leder Rick Nicholson. Professor Sylvain Charlebois ved Universitetet i Dalhousie bekrefter: «Det gjør ting enklere. Det er klart at det er lettere for lederne å kjøpe bare én type kjøtt, og halal-kjøtt er ofte billigere». Ifølge en artikkel i TVA Nouvelles 15. september er halal-oksekjøtt til og med «nærmere 20 til 25 % billigere» på markedet.
Foreldre fordømmer et «påtvunget» valg
Denne beslutningen, som ble annonsert uten forhåndsmøte eller konsultasjon, har vakt sinne hos flere foreldre. «Jeg ble sjokkert, det må jeg si», uttalte Doriane Loucheux, mor til to elever, til Radio-Canada. Til QUB Radio la hun til: «Jeg er ikke enig i at dette blir dyttet på meg, og til slutt at jeg ikke får noe valg» og «Jeg mener at man har tatt fra meg et valg, og at jeg nå må kjempe for mine rettigheter». Hun fordømmer en politikk som blir «påtvinget barn og foreldre uten konsultasjon eller forklaringer».
Juridisk sett nyanserer jusprofessor Bruno Gélinas-Faucher (Universitetet i New Brunswick) overfor Radio-Canada: «Det finnes en plikt til tilrettelegging, det er sant, juridisk sett er den der, men den kan ta flere former». Ifølge ham kunne for eksempel en vegetarmeny også oppfylle dette lovkravet. New Brunswick-kommisjonen for menneskerettigheter minner på sin side om: «Hver tilretteleggingssituasjon vurderes fra sak til sak, i samsvar med loven, basert på de faktiske forholdene og konteksten i hver situasjon».
En avslørende kontrovers
For enkelte muslimske foreldre er denne endringen en lettelse. «For oss er det veldig beroligende […] Med halal-alternativer tilgjengelig på skolen er det veldig enkelt», forklarte Mohammed Amine Abdelmoumni, far til to barn i Moncton, til Radio-Canada. Andre, som Marilyne Rousselle, er positive: «Hvis det handler om å tilpasse seg alles behov, så er det egentlig bare bra». Dette melder Breizh-info.
Men for en del familier symboliserer striden en tilbakekomst av religion i skoleverket. «Sammenstøt mellom religioner vil ofte skape spenninger, heftige diskusjoner», observerer sosiologen Mathieu Wade, som minner om at i Acadie var skole og religion lenge tett sammenvevd. I en provins der muslimer utgjør omtrent 1,2 % av befolkningen ifølge TVA Nouvelles, går kontroversen langt utover det rent matmessige spørsmålet.
