Jason Arday, som i 2023 ble utnevnt til den yngste svarte professoren i Cambridge-universitetets historie, har trukket seg med umiddelbar virkning etter en omfattende kontrovers rundt plagiatanklager, omstridte meritter og spørsmål om hans akademiske bakgrunn. Samtidig etterforsker universitetet nye opplysninger om professorens kvalifikasjoner og æresutnevnelser.
Den britiske kringkasteren BBC meldte onsdag at professor Jason Arday har sagt opp stillingen sin ved Universitetet i Cambridge med umiddelbar virkning, etter flere måneder med intens medieoppmerksomhet og nye undersøkelser av hans akademiske arbeid.
Universitetet opplyste tidligere samme dag at det hadde åpnet en granskning av Ardays «akademiske kvalifikasjoner og æresutnevnelser», samtidig som flere klager om mulig akademisk uredelighet fortsatt behandles.
Arday selv avviser at han er en løgner, men erkjenner at han har gjort feil.
– Det kommer et punkt hvor den personlige kostnaden blir for stor, skrev han i en uttalelse.
Trekker seg etter massiv oppmerksomhet
I en uttalelse, publisert av Good Law Project, beskrev Arday professorutnevnelsen som «uten tvil det største profesjonelle privilegiet i mitt liv».
Samtidig forklarte han hvorfor han nå forlater universitetet:
– For min egen helse, for familien min og for dem som har stått ved min side gjennom denne vanskelige perioden, har jeg kommet fram til at den eneste måten å avslutte dette kapitlet på er å trekke meg.
Han understreket samtidig at avgangen ikke må tolkes som at han har mistet troen på akademia eller at han aksepterer beskrivelsene som har omgitt saken.
– Dette er ikke slutten på arbeidet mitt. Jeg trenger tid til å lege meg. Når den tiden kommer, skal jeg vende tilbake.
Anklager om plagiat
Kontroversen startet for alvor etter at den amerikanske forskeren Nathan Cofnas publiserte analyser av Ardays doktoravhandling på Substack. Cofnas, som beskriver seg selv som en «raserealist», skrev at plagiatprogramvare avdekket en rekke tekstpassasjer som var kopiert med minimale endringer.
Ifølge The Guardian skal analyser ha identifisert mer enn hundre passasjer i Ardays doktorgrad som lignet på en eldre avhandling skrevet av Paula Zwozdiak-Myers ved Brunel University.
Cofnas påpekte at flere avsnitt var «løftet med minimale redigeringer», og at enkelte til og med beholdt korrekturfeil fra originalkildene.
Liverpool John Moores University, som tildelte Arday doktorgraden i 2015, undersøkte allerede i fjor plagiatanklagene, men konkluderte med at det ikke forelå plagiat.
Cambridge forsvarte i utgangspunktet professoren og beskrev anklagene som «en ondskapsfull svertekampanje som forsøker å undergrave hans troverdighet». Nå er imidlertid universitetet i gang med en ny undersøkelse.
Mener han ble utsatt for en koordinert kampanje
I et intervju med avisen The Times hevdet Arday at han siden ankomsten til Cambridge har vært utsatt for en målrettet kampanje.
– Det har, siden jeg kom til Cambridge, vært en svært godt orkestrert og koordinert kampanje for å få meg fjernet fra stillingen min.
Han antydet at kritikken var rasemessig motivert, og at han hadde blitt et symbol i den bredere debatten om mangfolds- og inkluderingspolitikk.
– Jeg er ansvarlig for feilene jeg har gjort. Men det jeg ikke er, er en løgner.
Arday mente også at autismen hans kan forklare enkelte av feilene i hans tidlige akademiske arbeider.
– Vi snakker om akademia her. Jeg drepte ikke noen. Den grusomheten jeg har opplevd, og framstillingen av meg som en løgner og fantasist, er totalt uakseptabel.
Omstridte påstander om veldedighet og løpsrekorder
Kontroversen begrenser seg ikke til spørsmål om plagiat.
Kritikere har også stilt spørsmål ved flere av Ardays offentlige påstander om egne idrettsprestasjoner og innsamlingsarbeid.
Arday har blant annet hevdet at han:
- Løp 30 maraton på 35 dager
- Samlet inn mer enn fem millioner pund til veldedighet
- Løp 600 miles (966 km) på seks dager
- Tilbakela 300 miles (483 km) på tre dager
The Guardian skrev at Arday senere forklarte at de fem millionene pundene var samlet inn av ulike innsamlingsgrupper gjennom en tjueårsperiode. Han ønsket imidlertid ikke å navngi de andre deltakerne og viste til taushetsavtaler.
Når det gjelder påstanden om 600 miles på seks dager, sa Arday senere at utfordringen i realiteten ble gjennomført over tolv dager, fordi han måtte legge inn hviledager. To universiteter som tidligere hadde omtalt prestasjonen, endret deretter sine nettsider.
Likevel fastholdt Arday andre deler av historien.
– Jeg kan ikke få folk til å tro meg. Ingen går gjennom livet med kvitteringer for alt de sier eller har gjort.
The Guardian stilte spørsmål ved trusler og trakassering
The Guardian publiserte nylig en omfattende gjennomgang av flere av Ardays egne fortellinger om trusler og trakassering. Avisen skrev at professoren hevdet å ha blitt utsatt for rasistiske e-poster, voldstrusler, knivtrusler og at et avhogd grisehode skal ha blitt levert til foreldrenes bolig.
Ifølge Arday skal en maskert mann ved to anledninger ha konfrontert ham på universitetsområdet og truet ham med å trekke seg. Han uttalte også at universitetet installerte ekstra overvåkning og panikkalarm etter den første hendelsen.
The Guardian fant imidlertid ingen spor etter den påståtte gjerningsmannen på overvåkningskameraene, og ingen ansatte meldte om mistenkelige personer. Avisen skrev også at Londons politi avviste Ardays beskrivelse av etterforskningen rundt det angivelige grisehodet som «kategorisk feil».
Da avisen spurte hvorfor han ikke hadde dokumentert noen av hendelsene med bilder eller meldinger, svarte Arday:
– For å være ærlig trodde jeg bare at dere ville tro meg. Hvorfor skulle jeg lyve?
Delt akademisk miljø
Saken har skapt sterke reaksjoner i britisk akademia.
Filosofen Kathleen Stock, tidligere professor ved Sussex-universitetet, mener universitetene lot seg styre av ønsket om positiv omtale.
– Eliteuniversiteter som Cambridge og Oxford ønsket å endre inntrykket av at de var hvite og utilgjengelige steder, sa hun til BBC.
Sosiologen John Preston ved University of Essex mener det finnes alvorlige spørsmål som fortsatt må besvares.
– Etter å ha sett bevisene mener jeg det finnes en sak å svare for, sa han til den sterkt venstreorienterte avisen The Guardian.
Andre akademikere mener derimot at hele kontroversen viser hvor vanskelig det fortsatt er for svarte forskere å lykkes ved eliteuniversiteter.
Kehinde Andrews avviste at svarte akademikere nyter noen fordeler.
– Det finnes ingen fordel for svarte mennesker i høyere utdanning. Det er nesten umulig å få jobber som dette ved Cambridge, sa han til BBC.
– Patologisk løgner
Saken har også fått stor oppmerksomhet utenfor akademia. Den britiske YouTube-kanalen «The Jolly Heretic» publiserte denne uken videoen «Pathological Lying, Black Psychosis and the Fraudulent Cambridge Professor», som per tirsdag hadde fått over 47 000 visninger.
Programleder Edward Dutton beskriver Arday som en «fantast», «svindler» og «patologisk løgner», og retter samtidig kraftig kritikk mot Cambridge-universitetets ledelse. Han påpeker at universitetet løftet fram Arday som et symbol på mangfoldspolitikken, og at institusjonen selv bærer et stort ansvar for skandalen.
Saken fortsetter under.
Fortsatt etterforskning
Cambridge-universitetet understreker at etterforskningen fortsatt pågår.
– Selv om vi er fullt klar over den offentlige debatten og bekymringene rundt saken, er det avgjørende at enhver prosess er grundig og følger både universitetets regler og arbeidsretten, uttalte universitetet.
Jesus College, der Arday er tilknyttet som fellow, har samtidig opplyst at de starter sin egen parallelle undersøkelse.
Forlaget Simon & Schuster, som senere denne måneden skal utgi Ardays memoarer, har på sin side uttrykt fortsatt støtte til den tidligere Cambridge-professoren og uttalt at de er stolte av å publisere ham.
