Advokat Melings mobiltyveri utløser politisk debatt, hverdagskriminalitet tas til Stortinget, men det importerte lommetyveriproblemet nevnes ikke.
Advokat Brynjar Meling etterlyser en bred offentlig debatt om hverdagskriminalitet etter at mobiltelefonen hans ble stjålet på Sola flyplass. Saken ble først henlagt som «ukjent gjerningsperson», deretter som kapasitetssak. Nå har stortingsrepresentant Margret Hagerup fra Høyre løftet problemstillingen inn i Stortingets spørretime, samtidig som hun ikke berører det som politiet i årevis har beskrevet som et organisert og i stor grad importert sigøyner-bander.
Meling: «Er hverdagskriminalitet i realiteten avkriminalisert?»
Meling landet på Sola 16. oktober. Mens han hentet bagasjen, forsvant mobilen hans i løpet av 12 til 15 sekunder. Via «Find My iPhone» fulgte han selv telefonen gjennom Stavanger og videre ut i Europa før han anmeldte tyveriet.
Politiet henla saken 6. november, først med «ukjent gjerningsperson», deretter som kapasitetssak. I klagen sin skriver Meling:
«Det er, som kjent, nettopp dette som kalles politietterforskning, det er derfor man har politi, for å finne gjerningspersonen.»
Til Aftenbladet sier han:
«Jeg tillot meg å være litt spissformulert, men etter 30 år som advokat trodde jeg jo at det var politiets oppgave å finne gjerningspersoner, dette er et tyveri som kunne vært oppklart, jeg har tilbudt politiet å bruke «Find My iPhone», jeg vet nøyaktig når mobilen ble stjålet, det skjedde i ankomsthallen på utenlandsterminalen.»
Han formulerer hovedspørsmålet slik:
«Er hverdagskriminalitet i realiteten avkriminalisert?»
Og utdyper i klagen:
«Så kan man selvfølgelig mene sitt om prioriteringer, og hvorvidt det ut fra allmennpreventive hensyn er klokt at slike saker avsluttes uten forsøk på oppklaring, eller om man heller skal slå fast at tyveri lønner seg.»
Meling advarer mot konsekvensene:
«Faren er at folk mister respekten for politiet, for i realiteten avkriminaliseres hverdagskriminaliteten, det får ikke konsekvenser, det er et alvor i dette.»
Politiet: «situasjonen er beklagelig, men vi er presset på ressurser»
Påtaleleder Kristin Nord Varhaug i Sør Vest politidistrikt bekrefter at saken nå ligger hos statsadvokaten. Hun slår fast:
«Situasjonen er beklagelig, men vi er presset på ressurser.»
Hun forklarer at anmeldelsen ble liggende i kø i ti dager, og at politiet har «lite kapasitet til å etterforske hverdagskriminalitet». Også i Oslo har politiet beskrevet hvordan slike tyverier typisk skjer «på offentlig kommunikasjon, utesteder, i køer på utesteder og ellers der folk samler seg og det gjerne er litt trangt om plassen». Politioverbetjent Stig Vasbø skrev den gang:
«Dette er arenaer hvor tyvene har gode arbeidsvilkår.»
Hagerups spørsmål i Stortinget, trygghet og prioriteringer
Saken til Meling har nå utløst et skriftlig spørsmål til justis og beredskapsministeren. Stortingsrepresentant Margret Hagerup fra Høyre har sendt inn følgende spørsmål i Dokument 15:500, datert 17. november 2025:
«Hvordan vil justisministeren sikre at politi og påtalemyndighet prioriterer hverdagskriminalitet på en måte som opprettholder borgernes trygghet, og unngår en situasjon der mindre alvorlige lovbrudd i praksis avkriminaliseres?»
I begrunnelsen viser hun eksplisitt til Melings sak:
«Advokat Brynjar Meling er i Stavanger Aftenblad bekymret for politiets håndtering av hverdagskriminalitet, etter at mobiltelefonen hans ble stjålet på Stavanger lufthavn, politiet henla saken med begrunnelsen manglende kapasitet og prioritering av mer alvorlige kriminalsaker, Meling mener dette illustrerer et mønster der mindre alvorlige lovbrudd, som tyveri, i praksis ikke etterforskes, og at hverdagskriminalitet dermed i realiteten blir “avkriminalisert”.
Han påpeker at mange opplever at småkriminalitet ikke får konsekvenser, noe som kan svekke tilliten til politiet og borgernes opplevelse av trygghet i samfunnet, hverdagskriminalitet berører mange mennesker og har samfunnsmessige konsekvenser selv om de økonomiske eller fysiske skadene er moderate, Meling etterlyser konkrete tiltak for hvordan politi og påtalemyndighet kan prioritere ressurser slik at også småkriminalitet følges opp, og hvordan man kan sikre at lovbrudd får reelle konsekvenser.»
Svaret fra justisministeren er ennå ikke tilgjengelig.
Hagerup løfter altså problemstillingen om kapasitet og borgernes trygghet, men uten å berøre hvem som i stor grad står bak de mest utbredte formene for hverdagskriminalitet, særlig lommetyveri og mobiltyveri i storbyene.
Organisert lommetyveri, rumenske bander og rommiljøer
Samtidig som Meling opplever at politiet ikke følger opp en konkret sak med klare spor, viser en rekke saker fra Oslo og Stavanger et tydelig mønster av organiserte, utenlandske lommetyvergrupper.
I en sak fra i sommer skriver Avisa Oslo at tre rumenske statsborgere pågrepet natt til 18. mai i Oslo sentrum, etter at politiet hadde fulgt dem i halvannen time. Alle tre erkjente straffskyld.
En av politibetjentene som fulgte trioen konkluderte slik:
«Jeg fikk inntrykk av at de var i byen for å stjele.»
Samtidig har Stavanger opplevd en ny form for minibanktyverier der grupper av romkvinner målretter overstadig berusede norske menn. Politiinspektør Kathrine Sæland Rotseth beskrev det slik:
«Dette var et nytt konsept for oss, de går spesifikt etter overstadig berusede menn som skal ta ut penger.»
Ifølge politioverbetjent Erik Håland viste overvåkingsbildene at fire til fem romkvinner stiller seg tett rundt offeret, distraherer ham, manipulerer uttaksbeløpet og griper kontantene i det øyeblikket pengene kommer ut. Kvinnene er knyttet til et prostitusjonsmiljø og risikerer utvisning.
Politiets egne tall, sju av ti lommetyver er rumenere
Allerede i 2013 slo Oslo politidistrikt fast at lommetyverier var hovedstadens største kriminalitetsproblem. Leder for lommetyverigruppen, Roar Kvassheim, uttalte den gang:
«Dette er profesjonelle utenlandske lommetyver som gjør sitt ytterste for å ikke bli gjenkjent, de har dette som et yrke.»
Han la til:
«I forhold til de som vi har pågrepet, er 70 prosent av dem rumenske statsborgere, deretter har vi pågrepet polske, nordafrikanske, og afghanske.»
I en egen artikkel oppsummerte NRK situasjonen slik:
«Sju av ti lommetyver er rumenere»
Politiadvokat Morten Reppen pekte samtidig på tigging som døråpner:
«Så lenge tigging er lovlig, gir det et grunnlag for å komme til Norge, det gjør det også umulig å stoppe folk som kommer til Norge uten penger til oppholdet, fordi de kan si at de har planer om å tigge.»
I et intervju fra samme periode fortalte en rumensk lommetyv som satt fengslet i Oslo:
«Jeg var ikke stolt, men det var nødvendig.»
En annen sa rett ut:
«Jeg tror flertallet av rumenere som kommer til Norge er kriminelle.»
Det Hagerup ikke spør om
Margret Hagerups spørsmål til justisministeren handler om prioriteringer, kapasitet og borgernes trygghet, og hun siterer Melings advarsel om at hverdagskriminalitet i praksis kan bli «avkriminalisert». Men spørsmålsteksten og begrunnelsen nevner ikke den bakgrunnen politiet selv har dokumentert i over ti år, nemlig at lommetyveri og mobiltyveri i stor grad er knyttet til profesjonelle, organiserte miljøer av sigøyner-bander, som er rumenske statsborgere.
Spørsmålet kan derfor gi inntrykk av et «generelt» problem med småkriminalitet, uten å ta opp den delen av hverdagskriminaliteten som mest systematisk rammer norske borgere og turister, et importert sigøynerproblem som politiet selv har beskrevet i klartekst.
Om justisministerens svar vil berøre denne siden av saken, eller begrense seg til formelle formuleringer om kapasitet og prioritering, gjenstår å se. Svaret er foreløpig ikke publisert.
