Hope Not Hate har i årevis fremstilt seg som en godartet vakthund mot høyreekstremisme. Men en omfattende granskning i tidsskriftet The Restorationist hevder at organisasjonen i virkeligheten opererer som en skjult, politisk kampanjeenhet, finansiert med veldedighetsmidler, drevet av tidligere ekstremister, og beskyttet av britiske myndigheter. Nå reises spørsmålet om Hope Not Hate bør regnes som et ideologisk mafiaforetak forkledd som veldedighet.
En omfattende granskning publisert i tidsskriftet The Restorationist hevder at den britiske organisasjonen Hope Not Hate, som hevder å bekjempe ekstremisme, i realiteten opererer som et politisk kampanjeapparat med bånd til etterretning, ulovlig overvåking og organiserte trakasseringskampanjer.
Forfatterne Alex Coppen og Michael C. R. Reiners dokumenterer hvordan organisasjonen over flere år har brukt skatteprivilegier, offentlig støtte og mediekontakter til å sverte meningsmotstandere, kartlegge privatpersoner og undergrave lovlig politisk virksomhet. Artikkelen retter også sterk kritikk mot den britiske påtalemyndigheten, Crown Prosecution Service, for å ha unnlatt å gripe inn tross omfattende dokumentasjon og gjentatte varsler.
Fra «antifascisme» til overvåking og utpressing
Hope Not Hate ble grunnlagt som en etterfølger til den tidligere kommuniststyrte organisasjonen Searchlight, ledet av den kontroversielle Gerry Gable. Granskningen viser hvordan dagens organisasjon viderefører de samme taktikkene, blant annet ulovlig innsamling av personopplysninger, infiltrasjon av private arrangementer, og publisering av ærekrenkende materiale i rapportform.
Gjennom sin veldedige arm, Hope Not Hate Charitable Trust, mottar organisasjonen store summer i offentlig og privat støtte. Disse midlene kanaliseres videre til søsterorganisasjonen Hope Not Hate Ltd, som står bak den politiske aktiviteten. Ifølge britisk lov skal veldedige organisasjoner ikke drive partipolitisk virksomhet, men i praksis er det nettopp dette som skjer, mener Coppen og Reiners.
Påtalemyndighetens passivitet
Artikkelen stiller spørsmål ved hvorfor påtalemyndigheten har latt være å etterforske. Den britiske riksadvokaten Richard Hermer KC, tidligere engasjert i organisasjonens forløper Searchlight, er ansvarlig for å følge opp saker der veldedige organisasjoner bryter loven. Hans stillhet tolkes av mange som uttrykk for politisk slagside.
Flere alvorlige lovbrudd er dokumentert i artikkelen. Blant annet skal en ansatt ha brukt et britisk pass med falsk navn for å infiltrere et arrangement. Det finnes også bevis på at organisasjonen har tilbudt penger til naboer av meningsmotstandere for å samle belastende informasjon. Enkelte ofre hevder å ha blitt utsatt for utpressing med trusler om offentlig uthenging dersom de ikke fjernet kritikk eller avsluttet sin politiske aktivitet.
Bruker ærekrenkelse som politisk våpen
En sentral påstand i granskningen er at Hope Not Hate bruker ærekrenkelser som en bevisst strategi for å kneble opposisjon. Personer som publiserer kritiske innlegg i sosiale medier, deltar i nasjonalkonservative organisasjoner eller holder foredrag, blir satt på lister, omtalt som ekstremister og uthengt i rapporter sendt til medier, politikere og aktivistnettverk.
Disse rapportene presenteres som objektiv forskning, men inneholder ofte grove karakteristikker og påstander uten dokumentasjon. Dette kan ifølge britisk rett være både injurierende og straffbart, særlig dersom intensjonen er å ødelegge noens omdømme eller politiske karriere.
Økonomisk og juridisk gråsonespill
Hope Not Hate fremstår på papiret som to adskilte enheter, men i praksis er det stor personelloverlapping og full økonomisk avhengighet mellom stiftelsen og kampanjeapparatet. Ifølge Charity Commission skal veldedige midler ikke brukes til politiske formål. Dersom det likevel skjer, kan det utløse etterforskning, tilbakekall av stiftelsesstatus, eller til og med straffesak.
Organisasjonen har mottatt betydelige beløp fra stiftelser som Paul Hamlyn Foundation, Joseph Rowntree Charitable Trust, Google og Facebook UK. Granskningen viser at en stor andel av disse midlene overføres direkte til kampanjeorganisasjonen Hope Not Hate Ltd, som driver partipolitisk virksomhet.
Rettsstatens legitimitet står på spill
Artikkelen avslutter med å kreve en full og uavhengig gransking av både Hope Not Hate og påtalemyndighetens unnfallenhet. Dersom grupper som kaller seg «antifascistiske» kan operere med straffrihet, mens deres motstandere blir overvåket, ærekrenket og trakassert, mener forfatterne at den britiske rettsstaten mister sin legitimitet.
Særlig slående er observasjonen at Hope Not Hate stort sett angriper trygge mål på høyresiden, mens de unngår å utfordre reelle trusler som islamistisk ekstremisme. Organisasjonen hevder å kjempe mot hat, men blir i økende grad oppfattet som et partipolitisk apparat som misbruker veldedighetsstatusen til å drive politisk krigføring med etterretningsmetoder.
