I begynnelsen av november samles hundrevis av tenkere, jurister, journalister og politikere i Bratislava til Conservative Summit 2025, et av Sentral-Europas viktigste møtesteder for kristen og konservativ idédebatt. I forkant av arrangementet forteller Andrej Kolárik fra Ladislav Hanus-instituttet om Europas åndelige krise, behovet for en ny konservativ dannelse, og håpet som spirer blant unge europeere, særlig i Frankrike.
Av: Yann Vallerie. Oversatt av Rabulisten.
I Bratislava, den 7. og 8. november 2025, finner Conservative Law Conference og deretter Conservative Summit sted, en av Sentral-Europas største samlinger viet til kristen og konservativ tenkning. Forskere, politikere, jurister, journalister og intellektuelle fra hele kontinentet vil der drøfte den demografiske krisen, forsvar av livet, innvandring, men også de åndelige grunnlagene for den europeiske sivilisasjonen.
Arrangementet organiseres av Ladislav Hanus-instituttet, en voksende katolsk slovakisk tenketank, og har som mål å styrke samarbeidet mellom landene i Visegrád-gruppen og den unge konservative generasjonen i Vest-Europa.
I forkant av arrangementet snakket Breizh-info.com, som selv skal dekke toppmøtet, med Andrej Kolárik, prosjektleder ved instituttet. Han snakker om den intellektuelle konservative renessansen i Sentral-Europa, utdanningen av unge, Vestens åndelige krise og håpet han setter til den franske ungdommen.
«Jeg ønsket å være del av dette nettverket av slovakiske katolske intellektuelle»
Breizh-info.com: Kan du fortelle litt om din bakgrunn? Hvordan kom du til Ladislav Hanus-instituttet, og hva fikk deg til å engasjere deg for konservativ tenkning i Sentral-Europa?
Andrej Kolárik: Jeg er ikke generaldirektør for instituttet, den rollen innehas av Juraj Šúst, men jeg er prosjektleder for konservative prosjekter med politisk dimensjon.
Jeg studerte internasjonale relasjoner ved universitetet, og deltok deretter på opplæringsprogrammet ved Ladislav Hanus-instituttet. Det var da jeg møtte flere medlemmer av dette miljøet, blant annet under et besøk i Europaparlamentet. Jeg forstod da at jeg ønsket å bli en del av dette nettverket av slovakiske katolske intellektuelle.
Før det var jeg allerede aktiv i politikken, som visepresident for Slovakias kristeligdemokratiske ungdom (KDMS). Men etter å ha deltatt på CPAC-konferansen i Ungarn, skjønte jeg at jeg ikke ønsket å engasjere meg i partipolitikk. Jeg ville heller bidra i det konservative økosystemet utenfor partiene.
Noen måneder senere, i februar, inngikk vi en avtale om at jeg skulle bli med i Ladislav Hanus-instituttet for å utvikle og koordinere konservative prosjekter med politisk betydning.
«Alt begynte med en utstilling i Europaparlamentet»
Breizh-info.com: Hvilke hendelser eller bøker har vært grunnleggende for din verdensforståelse?
Kolárik: Alt begynte med et besøk i Europaparlamentet, der jeg så en utstilling om Europas historie. Det ble et politisk oppvåkningsøyeblikk.
Utstillingen presenterte Europa som et mytologisk narrativ, med antikkens Hellas, Aristoteles og Karl den store, men hevdet at Europas “virkelige” historie begynte i 1789. Alt før det ble fremstilt som en innledning. Dette sjokkerte meg dypt. Man kan ikke slette eller overse en hel rik fortid for å erstatte den med et ideologisk narrativ.
Etter det begynte jeg å studere vår sivilisasjons intellektuelle røtter. Bøker som har gjort inntrykk på meg er The Benedict Option av Rod Dreher, Why Liberalism Failed av Patrick Deneen og Les Lions arrivent (Løvene kommer) av Vladimír Palko, som beskriver hvordan mange vestlige konservative endte med å svikte sine prinsipper for politiske kompromisser.
Blant klassikerne er Essais sur le catholicisme, le libéralisme et le socialisme av Juan Donoso Cortés særlig viktig for meg. Han viser hvordan den katolske katekismens prinsipper står i motsetning til liberalismens og sosialismens filosofiske forutsetninger. Jeg vil også nevne Ortodoksi av G.K. Chesterton, som har inspirert meg sterkt.
Nylig leste jeg Le Plus Grand des Combats av abbé Matthieu Raffray, på fransk, i løpet av en helg. Jeg anbefaler den til alle unge som spør seg hva katolisismen egentlig er.
Disse tre bøkene, Donoso Cortés, Chesterton og Raffray gir, etter min mening, en dyp forståelse av den katolske troen, menneskesynet og samfunnsvisjonen den fremmer.
«Ladislav Hanus ønsket en tro som formet kulturen, ikke bare en folkelig tradisjon»
Breizh-info.com: Hvem var Ladislav Hanus, og hvorfor er hans arv fortsatt relevant?
Kolárik: Hanus var en slovakisk prest og filosof fra første halvdel av 1900-tallet. Han ønsket ikke at troen skulle være en rent folkelig tradisjon uten refleksjon. Han oppfordret katolikker til å være dypt forankret i troen og bevisste på dens prinsipper, slik at de kunne forme kulturen de lever i.
Under andre verdenskrig holdt han et foredrag der tyske representanter spurte om han støttet prosjektet om et “Nytt Europa”. Han svarte: “Tyskerne snakker ofte om naturrett. Vi katolikker elsker også dette prinsippet, hvis de virkelig bygger Europa på denne grunn, kan vi støtte dem.”
Dette var et modig svar i en farlig tid, og flere fryktet at han skulle bli arrestert.
Etter år 2000, da en gruppe unge katolikker ville starte et opplæringsprogram, fant de et sitat i dissidenten Anton Neuwirths arkiver:
«Om katolikkene i Slovakia en dag får sitt eget universitet, la det bære navnet Ladislav Hanus.»
Vi er ikke et universitet, men vi har tatt hans visjon som inspirasjon. I dag tilbyr instituttet et ettårig formasjonsprogram med ukentlige samlinger der tro, fornuft og kultur forenes.
«Vi vil forene filosofi, teologi og samfunnsansvar»
Breizh-info.com: Hvordan fungerer instituttet i praksis?
Kolárik: Ladislav Hanus-fellesskapet lanserte sitt første akademiske program i 2002. I dag organiserer vi blant annet den årlige festivalen Hanusove dni i tre store slovakiske byer, utgir tidsskriftet Verbum fire ganger i året og arrangerer Conservative Summit og Conservative Law Conference.
Vi har nylig også lansert YouTube-prosjektet Cultura, for å spre konservativ tanke til et yngre publikum.
Målet vårt er å bli en fullverdig tenketank der intellektuell refleksjon, åndelig formasjon og samfunnsengasjement møtes i Hanus’ ånd.
«Troen er ikke en privat mening, men et syn på mennesket og det felles gode»
Breizh-info.com: Er deres vekt på teologisk formasjon en reaksjon på Vestens åndelige krise?
Kolárik: Ja. Den filosofiske og teologiske opplæringen er kjernen i vårt arbeid, for man kan ikke forstå Europas kulturelle og politiske krise uten å se dens åndelige dimensjon.
I Vest-Europa har sekulariseringen skilt troen fra fornuften, politikken fra antropologien. I Sentral-Europa var kirken under kommunismen et moralsk motstandsrom, og derfor har troen fortsatt kulturell autoritet her. Men vi vet at sekulariseringens bølge også nærmer seg oss.
Vi vil derfor gi unge en formasjon som forener intellektuell dybde og samfunnsansvar. For oss er kristen tro ikke en privat mening, men et helhetlig syn på mennesket og det felles gode. Politikk uten åndelig grunnlag reduserer samfunnet til et teknokratisk maskineri.
«Den femte utgaven vil handle om demografi»
Breizh-info.com: Hva blir hovedtemaet for årets Conservative Summit?
Kolárik: Den demografiske krisen. Vi vil belyse både innvandringsspørsmålet, som truer identiteten til mange europeiske land, og det lave fødselstallet, altså generasjonenes sammenbrudd.
Dette siste aspektet, fødselstall og familiepolitikk, blir hovedtemaet for Conservative Law Conference.
«Vi vil bygge et ekte konservativt nettverk i Europa»
Breizh-info.com: Hva håper dere å oppnå?
Kolárik: Vi ønsker å inspirere den konservative scenen i Europa, både politisk og kulturelt. Målet er å samle mennesker som deler våre overbevisninger på tvers av grenser og partier.
Vi ønsker å bygge et reelt konservativt nettverk som kan fremme posisjoner forankret i kristen antropologi og katolsk sosiallære, som et alternativ til de ideologiske eksperimentene som dominerer dagens Europa.
«Hver Visegrád-nasjon har sin egen konservative tradisjon»
Breizh-info.com: Hvorfor virker Visegrád-landene mer knyttet til sine kristne røtter enn Vest-Europa?
Kolárik: Fordi 68-generasjonen aldri fikk den samme innflytelsen her som i Vesten. I Frankrike og Tyskland er mange ledere fortsatt preget av 68-ideologien.
I Sentral-Europa var den intolerante venstresiden kommunismen, og den mistet all moralsk troverdighet etter 1989. Patriotismen stod ofte på dissidentenes side.
Men jeg er optimist: jeg ser en sunn patriotisme vokse frem i Frankrike, særlig blant unge. Det gir meg håp.
«Konservatisme i dag er en skapende motstand»
Breizh-info.com: Hvordan definerer du konservatisme i 2025?
Kolárik: Vi må spørre: hva er det vi faktisk bevarer? De institusjonene som nå styres av 68-generasjonen? I en tid der motkulturen er blitt den dominerende kulturen, er forsvar av sannhet og skjønnhet blitt et motkulturelt prosjekt.
Som Alvino-Mario Fantini sier: “konservativ subversjon”.
Konservatisme i dag handler ikke om nostalgi, men om skapende motstand, en vilje til å gjenopprette Europas åndelige og kulturelle kontinuitet.
«Den vestlige høyresidens feil er ønsket om å bli respektert av venstresiden»
Breizh-info.com: Hva er høyresidens største feil?
Kolárik: Den største feilen er ønsket om å bli respektert av sine motstandere, å inngå kompromisser for å bli likt.
Et annet problem er den rent anti-woke høyresiden, som bare definerer seg i opposisjon, uten å bygge noe positivt. Å gjøre narr av progressive er ikke nok.
Ekte konservatisme må være konstruktiv, forankret i en filosofi om mennesket og det felles gode.
«Franske unge søker troen på nytt, det gir meg håp»
Breizh-info.com: Hva tenker du om situasjonen i Frankrike?
Kolárik: Jeg har stort håp for Frankrike. Mange unge søker å gjenoppdage sine røtter. Antallet voksen-dåp og pilegrimsferden til Chartres er for meg tegn på en ny åndelig hunger.
Den franske konservatismen er levende og intellektuelt sterk. Mange unge opplever at de eneste troende de møter, er muslimer, og sier ting som “fastetiden er kristnes ramadan”. Det viser både kulturell forvirring og et behov for å gjenoppdage kristendommen.
Men nettopp derfor er jeg optimistisk.
