Bronze Age Mindset er et rått, vitalistisk kampskrift fra den anonyme Twitter-skikkelsen Bronze Age Pervert. Med muskler, makt og forakt for moderne moral, sparker boken hardt fra seg.
Av: Vindrisen.
Boken “Bronze Age Mindset” er noe av det mest interessante som hittill har blitt produsert av den amerikanske alternativ høyre/ny-reaksjonære sfæren. Den er skrevet av en anonym twitterbruker som kaller seg for Bronze Age Pervert (BAP). Han er en av de mest innflytelsesrike brukerne i det såkalte Frog Twitter.
Boken er blitt anmeldt og dissekert i detalj flere steder, gode anmeldelser kan finnes her, her og her. Jeg har riktignok ikke sett den vurdert på norsk, så jeg vil gi et kort overblikk av boken.
Jeg ser Bronze Age Mindset som delvis et oppgjør med tradisjonalismen (Evola, Guenon) og duginismen som lenge preget den ny-reaksjonære sfæren. Selv om dette aldri gjøres eksplisitt, er det likevel en slags implisitt konklusjon man kan trekke av boken, hvis stikkord heller er vitalisme, Nietzsche, samt et tydeligere fokus på estetikk. BAP har for eksempel en egen twitterspalte kalt “Handsome Thursday”, hvor han poster bilder av muskuløse menn til inspirasjon for hans følgerskare.
Boken tar blant annet for seg makt-spørmålet:
“No real man would ever accept the legitimacy of abstract entities such as ‘human rights’ and ‘equality,’ which for all practical purposes means you must, for entirely imaginary reasons, defer to the opinions of slaves, aliens, fat childless women, and others who have no share in the actual physical power.”
Det gir mening i et bronsealder-perspektiv å sammenstille fysisk makt med politisk makt.
Boken er Machiavellisk, men i et mer individuelt perspetiv. For å utøve makt må du for det første inneha fysisk makt, ergo vektløfting som politisk program. Du må også ha institusjonell makt, med andre ord hjelper det ikke å leve som en “hermit” i skogen (merk at man kan også leve mentalt som en slik “hermit”), men snarere klatre stigene innenfor de eksisterende institusjoner, eventuelt skaffe seg rikdom og innflytelse på andre sett osv. Antagonisten i BAPs bok er den evige “bugman”, den servile, svake og fysisk frastøtende personen man kan risikere å støte på i moderne urbane omgivelser. Den entusiastiske forbruker, som ikke har større ambisjoner for livet sitt enn å maksimere sitt eget velvære.
“Modern democracy is totalitarian and vicious, and tries to subject the best to the heaps of biological refuse and most especially to the rules of those who can stir them up.”
Et positivt trekk ved boken er dens håndtering, eller snarere mangel på håndtering, av kristendommen. Altfor mange “Nietzsche-anske” høyrevridde tenkere har en slags ubendig trang til å rakke ned og gi sine egne høyst personlige og subjektive anklager mot den i deres øyne fryktelige repressive kristendommen, som har femininisert og passifisert det virkelige “EVROPA”. BAP er amoralsk, en disippel av Nietzsche, en “will to power” type person, men han innehar likevel det nødvendige intellektuelle overskudd til å forstå at kristendommen, i vestlig og europeisk historie, er fakta. Man kommer ingen vei idag ved å rakke ned på kristendommen og kristne, da denne/disse er en helt integrert og ufraskillelig del av vesten og dens kultur. Alt annet er som Habermas sa bare postmoderne vrøvl og tungetale. BAP har dessuten, i etterkant av boken, skrevet en artikkel om nettopp forholdet mellom det kristne og ikke-kristne høyre, som kan leses her.
Boken er skrevet i en kortfattet, direkte og twitter-aktig stil. Det gjør at den har svært mange sitater man kan plukke ut. Jeg velger enkelt og greit og gjengi noen av de jeg fant best her, da dette gir et mye bedre inntrykk av boken enn det jeg noen gang vil kunne formulere. De er mange, men dersom du leser alle vil du kunne få et nokså omfattende og godt bilde av boken fra disse alene:
Matriarchy and anonymity are the principles of these piles of biomass – never call them hives! The hive is noble: the hive can be a work of beauty and order, but the city, the city in its original form, is humanity reduced to a steaming ratpile. In the hive the ant or bee achieves the full development of its inborn nature as worker or warrior or queen, but who can say this of most cities in history […]
How shameful to drag out life like a dog and die overseen by strangers in a hospital, who hate you, rather than to die in the prime of your youth, for the sake of your friend, and to leave behind a beautiful corpse!
[…] Conradin [Hohenstaufen] was carried by the native charisma common in his family, by his beauty, his careless courage. He was riding to seat of world-ruler purely through naive trust in his own glamor. Know that despite all force and treachery and contrivance, all public sanctions and honors, the people will not be fooled: they know the real man of power, and can tell the difference from a deformed usurper.
Christianity is a versatile faith, capable of many interpretations. I believe Conradin was the most Christian prince but also might as well have been the renewed avatar of Apollo in Europe, recalling very old memories. It was the spirit of fire and youth renewing the peoples through its magnetic power and then through the sacrifice of its blood.
Crusaders like Cortes and Pizarro, Fernando de Soto, Drake and Raleigh, Magellan and Balboa equal in daring, intelligence, magnitude of spirit, resourcefulness and achievement any of the great men of the Greeks and Romans. The story of the heroic age of exploration remains to be told in full, and maybe one of you one day will make big book or big movies.
Very young rams, very young stag even when fawn, well before horns appear, play-fight with heads butting. This is in anticipation of horns that will grow. Yet no one teaches them this, but they know it in the blood. What came “first” for this animal, the development of horns or the “knowledge” and will to fight in this manner? In phenomenon like this is kept the secret and truth about evolution and life.
Struggle for space – A healthy animal not under distress, not maimed, not trapped by man, seeks first when young: space.
Reproduction is side effect of animal desire for discharge of strength, after mastery over space is achieved. For this reason many lower animal breed very fast and in great hurry, but the higher and more organized the form of life, the more complex its needs for development are, the longer is delayed the time of reproduction and the more vulnerable it is to the stresses of competition for survival. Animal that have “evolved” under intense competition are in some sense “stunted”, less beautiful, less intelligent, less magnificent.
Life appears at its peak not in the grass hut village ruled by nutso mammies, but in the military state. In archaic Greece, in Renaissance Italy and in the vast expanse of the heroic Old Stone Age, at the middle of the Bronze Age of high chariotry, lived men of power and magnificence in great numbers. We are in every way their inferiors. Physically, spiritually and in intellect they exceed us in every way.
Above all you must reach for the great aim, physical and military independence. Only the warrior is a free man. The only right government is military government, and every other form is both hypocritical and destructive of true freedom. You must aim high!
The roman aristocracy, as Nietzsche says, had the motto otium et bellum, leisure and war, these being the only right ways of life for a man of power and freedom.
It [kvinnefrigjøringen] has been the greatest weakening and self-own a civilization has ever visited upon itself.
Bronze Age Mindset er et slags tillegg til Machivelli, der sistnevnte forklarer hvordan du skal beholde og benytte makt, forklarer førstnevnte hvorfor du skal ønske makt.
Denne bokanmeldelsen ble først publisert her.
