Nye tall fra NAV Oslo og SSB viser at innvandrere er kraftig overrepresentert blant uføretrygdede i hovedstaden. En gjennomgang publisert av Inyheter-journalist Benjamin Bringsås avdekker et tydelig mønster der enkelte landgrupper står for en uforholdsmessig stor del av trygdebruken, til tross for å utgjøre en liten andel av Oslos befolkning.
Nye tall hentet fra NAV Oslo og Statistisk sentralbyrå viser en markant overrepresentasjon av innvandrere på uføretrygd i hovedstaden. Ifølge en gjennomgang publisert på X av Inyheter-journalist Benjamin Bringsås er innvandrere nær dobbelt så ofte uføretrygdet som etniske nordmenn i Oslo.
Tallmaterialet, basert på data fra NAV Oslo og befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå, viser at innvandrere er overrepresentert med 82 prosent sammenlignet med nordmenn. Særlig innvandrere fra Afrika og Midtøsten peker seg ut som grupper med høy og vedvarende belastning på trygdesystemet.
Innvandrere utgjør 39,6 prosent av alle uføretrygdede i Oslo, til tross for at de bare står for 26,5 prosent av byens befolkning. Samtidig varierer uføreraten kraftig mellom ulike landgrupper. Av totalt 33 folkegrupper utenom nordmenn står Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Iran alene for 44 prosent av alle uføre med innvandrerbakgrunn, selv om disse gruppene bare utgjør rundt 19,7 prosent av Oslos innvandrere.
Disse fem landgruppene utgjør samlet 17,43 prosent av samtlige uføre i Oslo, inkludert nordmenn, til tross for at de bare representerer 5,21 prosent av byens totale befolkning. Spesielt høy er uføreraten blant tyrkiske innvandrere, der rundt 22 prosent mottar uføretrygd. Dette er seks ganger høyere enn blant etniske nordmenn, hvor tilsvarende andel ligger på 3,6 prosent. Også innvandrere fra Marokko, Libanon og Irak har uførerater rundt 20 prosent.
Bildet er et helt annet blant innvandrere fra Europa, Nord-Amerika og deler av Asia. Grupper som polakker, dansker, svensker, tyskere, kinesere, filippinere og indere har gjennomgående lavere uførerater enn nordmenn flest.
Tallene tegner et tydelig og systematisk mønster. En relativt liten andel av befolkningen står for en uforholdsmessig stor del av trygdebruken i Oslo. Spørsmålene som melder seg, er hvorfor belastningen samler seg så konsentrert i bestemte grupper, og hvilke politiske, økonomiske og institusjonelle insentiver som bidrar til at dette vedvarer over tid.
Benjamin Bringsås varsler at han i dagene fremover vil publisere flere artikler der tallene brytes ytterligere ned. Funnene gir allerede nå et faktagrunnlag som vil kunne sette fyr på en bredere debatt om innvandring, integrering og bærekraften i velferdsstaten.
