Island står midt i den raskeste demografiske transformasjonen i landets historie, og nye tall fra Statistics Iceland viser at islendinger kan bli minoritet i eget land innen tre til fire tiår. Befolkningen vokser kraftig på grunn av rekordhøy innvandring, mens fødselstallene faller. Samtidig rapporteres det om økende kriminalitet, kulturkollisjoner og politisk taushet, noe som får stadig flere til å advare om at en unik tusenårig kultur står i fare.
Den demografiske utviklingen i Island går nå så raskt at flere fagmiljøer omtaler situasjonen som et pågående befolkningsutskiftning. De offisielle framskrivningene fra Statistics Iceland viser at befolkningen vil passere fem hundre tusen innen seksten år, opp fra dagens anslåtte tre hundre og nittito tusen. I 2020 var folketallet tre hundre og femtifire tusen, i 2010 var det tre hundre og sytten tusen, og veksten fremover vil i hovedsak skyldes nettoinnvandring, ikke fødsler.
Fødselsraten i Island lå over reproduksjonsnivået frem til 2012, men har nå falt til ett komma femtiseks barn per kvinne. På tross av dette vil folketallet stige kraftig, men landet vil samtidig bli betydelig mindre islandsk. Statistics Iceland beregner en nettoinnvandring på over åttifem tusen personer fram til 2042. Til sammenligning mottok Island sekstien tusen innvandrere i hele perioden fra 1986 til 2024, som allerede var den mest innvandringsintensive fasen i landets historie. Neste år alene forventes fem tusen nye ankomster. I dag har over tjue prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.
Selv med moderate ankomster vil islendinger være i mindretall i løpet av tre til fire tiår. Dette påpekte Michael O’Shea i en omfattende gjennomgang av utviklingen i The American Spectator.
Et politisk vendepunkt i 1994, en økonomisk åpning i 2005
Prosessen startet for alvor da Island trådte inn i det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet i 1994. Fra 2005 økte tilstrømningen kraftig etter at EU tok inn ti nye medlemsland fra Sentral og Øst Europa. Polakker utgjorde den største gruppen, men også litauere og slovaker kom i betydelige antall, særlig for å jobbe i byggebransjen i Vestfjordene og Østisland. Nasjonalkanalen RÚV sender nå innhold på polsk og engelsk i tillegg til islandsk.
Etter bankkollapsen i 2008 til 2011 var nesten ni prosent av befolkningen i 2015 av utenlandsk opprinnelse. I stedet for å redusere avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft valgte islandske ledere, som sine irske motparter, å åpne ytterligere for migrasjon fra Afrika, Midtøsten og Sør Asia. Turistboom og globalisert økonomi gjorde resten. Ifølge forfatter Egill Bjarnason firedoblet turisttrafikken seg på ti år, og annenhver ny jobb ble til slutt fylt av en person som ikke tidligere bodde i landet.
Økende konflikt, vold og kulturkollisjoner
Reykjavík bydel Breiðholt kalles nå «Little Malmö» av en lokal basketballtrener, et navn som har festet seg i debatten om økende kriminalitet og sosiale spenninger. Utenlandske gjenger fra migranttunge områder i Europa etablerer seg i landet. Islandske barn forteller om vold på skoleområder, og videoer av gateslagsmål sirkulerer på nett selv når medier velger å tie.
I fjor avbrøt tre mannlige migranter et møte i Alltinget, der en av dem klatret over gallerirekken under en asyldebatt.
Tidligere i år dømte Høyesterett den syriske migranten Najeb Mohammad Alhaj Husin for gjentatte overgrep mot en fjorten år gammel skolejente. Tingretten hadde tidligere avvist de mest alvorlige tiltalene med henvisning til kulturelle misforståelser, men dommen ble skjerpet i Høyesterett. Mannen vil likevel være fri om fem år.
Denne uken ble Reykjavík-politiet tvunget til å stenge en sentral gate etter at en video spredte seg av menn fra Midtøsten som poserte med det som så ut som automatvåpen og pistoler på motorsykler. Politiet og journalister var først tause, men hendelsen kunne ikke holdes skjult. Våpenkriminalitet har historisk vært nær fraværende i Island, et land med svært lav andel ikke-jaktvåpen.
Helgi Magnús Gunnarsson, tidligere nestleder for Riksadvokatembetet, advarer nå mot en «kulturell revolusjon» i Vesten som følge av masseinnvandring fra muslimske land. Han hevder selv å ha blitt truet av en migrant, og viser til advarsler fra israelske sikkerhetstjenester om ekstreme miljøer blant enkelte av de nyankomne.
Politisk og mediemessig stillstand
Som i resten av Europa forsvarer politikere, medier og akademikere den etablerte pro-migrasjonslinjen. Statsminister Kristrún Frostadóttir har uttalt at den raske veksten i innvandrerandelen «naturlig nok gjør at folk tenker», uten å si noe kritisk om utviklingen. Islandske medier forsøker regelmessig å dempe eller tie negative saker, noe våpenvideoen illustrerte.
Bare Sentrumpartiet, Miðflokkurinn, har løftet en systemkritisk debatt i Alltinget. Nestleder Snorri Másson skrev nylig at «den unike arven gjennom generasjoner og den tusen år lange historiske kontinuiteten står på spill». Nettavisen Vísir stemplet ham samme måned som rasist, illustrert med et bilde der han holder sin to år gamle datter, noe mange islendinger oppfattet som smakløst.
En kulturarv i oppløsning
Historikeren Gunnar Karlsson skrev i 2000 at Islands historie i stor grad er en hemmelighet forbeholdt dem som leser språket. I en situasjon der engelsk allerede presser ut islandsk i næringsliv og ungdomskultur, frykter stadig flere at denne hemmeligheten snart tilhører historiebøkene. Om utviklingen fortsetter uendret, vil Islands befolkningsutskiftning bli stående som en av de mest dramatiske kulturelle og demografiske transformasjoner landet har gjennomgått i moderne tid.
