Mens Donald Trump igjen «truer» Grønland med amerikansk overtakelse, avslører nye opplysninger at en av hans nærmeste milliardærallierte allerede har skaffet seg økonomiske og politiske fotfester på øya, gjennom skjulte investeringsstrukturer, tette bånd til Grønlands maktelite og det eksperter omtaler som en strategisk, ikke kommersiell, innmarsj.
Mens Donald Trump offentlig truer med å overta Grønland, pågår det ifølge både danske medier og uavhengige analyser en langt mer diskret, men potensielt mer effektiv prosess i bakgrunnen. En amerikansk milliardær med nære personlige og politiske bånd til Trump kjøper seg nå systematisk inn i Grønlands økonomi, med direkte forbindelser til øyas politiske toppsjikt.
Det dreier seg om Ronald Lauder, arving til Estée Lauder-formuen og mangeårig Trump støttespiller. Ifølge en omfattende undersøkelse fra Politiken.dk og en ny videoanalyse publisert av den danske statsviteren Steven Hurland, har Lauder gjennom et investeringsselskap registrert i Delaware kjøpt eierandeler i flere strategisk viktige grønlandske selskaper.
Investeringer med politiske forgreninger
Lauder er sentral i investeringskonsortiet Greenland Development Partners, et selskap registrert i den amerikanske delstaten Delaware, kjent for lukkede eierskapsstrukturer og minimal innsynsplikt. Gjennom dette selskapet har han gått inn i blant annet Greenland Water Bank, et lite selskap som tapper mineralvann på Diskoøya og selger det under merkenavnet Imivik.
Selskapet eies av de grønlandske forretningsmennene Svend Hardenberg og Jørgen Wæver Johansen. Sistnevnte er ikke bare en tidligere minister og lokal partileder for regjeringspartiet Siumut i Nuuk, han er også gift med Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt.
Dermed oppstår det mange eksperter omtaler som en åpenbar interessekonflikt. Den samme ministeren som håndterer Grønlands forhold til USA, er indirekte økonomisk knyttet til Trumps nære rådgiver og venn.
Eksperter advarer mot «strategisk investering»
Ifølge Dansk Institut For Internationale Studier (Diis) er det god grunn til å være på vakt. Seniorforsker Rasmus Sinding Søndergaard understreker at slike investeringer ikke nødvendigvis er rent kommersielle.
Han peker på at Trump i stor grad fører utenrikspolitikk gjennom personlige nettverk, ikke gjennom etablerte diplomatiske kanaler. I dette landskapet spiller personer som Ronald Lauder en langt viktigere rolle enn formelle ambassadører.
Også ved Forsvarsakademiet advares det. Førsteamanuensis Marc Jacobsen beskriver Lauders engasjement som åpenbart strategisk.
Han påpeker at investeringene er økonomisk ubetydelige for en mann med en formue på rundt fem milliarder dollar, men politisk svært verdifulle, fordi de gir tilgang til Grønlands beslutningstagere og skaper uformelle kommunikasjonskanaler mellom amerikanske og grønlandske eliter.
Mer enn vann, kraft og territorium
Greenland Development Partners har også investert i Greenland Investment Group, som har ambisjoner om langt mer enn flaskevann. Selskapet ønsker å etablere et stort vannkraftverk ved Tasersiaq innsjøen, Grønlands største, for å forsyne et fremtidig aluminiumssmelteverk. Ifølge selskapet kan prosjektet alene øke Grønlands eksportinntekter med opptil tolv milliarder kroner årlig.
Styret i begge selskapene ledes nå av Josette Sheeran, tidligere viseutenriksminister i USA og tidligere toppsjef i FNs World Food Programme. Heller ikke hun har ønsket å svare Politiken på spørsmål om Lauders rolle eller politiske motiver.
Et kjent mønster i ny drakt
Ifølge videoanalysen fra Steven Hurland følger dette et klassisk mønster for moderne imperialisme. Ikke gjennom militær invasjon, men gjennom investeringer, partnerskap og økonomisk avhengighet. Grønland trenger kapital for å løsrive seg økonomisk fra Danmark, men nettopp dette behovet gjør landet sårbart for press fra stormakter.
Ronald Lauder har selv omtalt Grønland som «Amerikas neste frontlinje» i en kronikk der han forsvarte Trumps Grønlands politikk. Et begrep som historisk har vært knyttet til amerikansk ekspansjon på bekostning av lokale befolkninger.
Mens Trump truer med makt og økonomisk press, bygger hans nærmeste støttespillere strukturer for langsiktig amerikansk kontroll. Grønland havner dermed i et geopolitisk spenn mellom behovet for investeringer og risikoen for å miste reell suverenitet.
