USA spiller en sentral rolle i støtten til Israels militæroperasjoner, både gjennom etterretning, teknologisk samarbeid og regionalt forsvar. Samtidig vekker påstander om et globalt nettverk av sivile støttespillere for israelsk etterretning, såkalte sayanim, debatt om lojalitet, sikkerhet og konspirasjonsteorier. I dette leserinnlegget drøfter Lars-Erik Hansen samspillet mellom teknologi, diplomati og etterretningsstrategi i konflikten mellom Israel og Iran.
Av: Lars-Erik Hansen.
Amerikansk støtte til Israels militæroperasjoner
USA antas å spille en betydelig rolle i støtten til Israels militæroperasjoner, særlig i den pågående konflikten med Iran. Eksperter mener at presisjonen i Israels angrep kan være avhengig av avanserte etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringssystemer, som noen hevder at kun USA besitter på et så sofistikert nivå.
USA har teknologien til å samle detaljerte data om mobilnettbrukere, noe som muliggjør målrettet overvåking. Dette kan innebære å analysere data for å identifisere nøkkelpersoner eller dele etterretning med allierte som Israel. Gjennom avanserte satellitesystemer kan USA ta høyoppløselige radarbilder av terreng og militære mål flere ganger daglig, noe som gir situasjonsoversikt i nær sanntid. Slike data kan deles med Israel for å øke treffsikkerheten i deres operasjoner.
Videre har USA angivelig vært involvert i å avskjære iranske missiler og droner utenfor Irans grenser, som en del av regionale forsvarsoperasjoner. Selv om dette tyder på aktiv deltakelse, hevder amerikanske myndigheter at de ikke er direkte involvert i offensive operasjoner mot Iran. Omfanget av USAs støtte er omdiskutert, men teknologideling og etterretningssamarbeid understreker et komplekst partnerskap i konflikten.
Påstått sayanim-nettverk knyttet til Mossad
Begrepet «sayanim» (hebraisk for «hjelpere», entall: sayan) refererer til et påstått nettverk av jødiske frivillige utenfor Israel som angivelig bistår Mossad, Israels etterretningstjeneste, med ikke-operative oppgaver. Ifølge ubekreftede påstander er disse personene lojale mot sitt bostedsland og opererer innenfor loven, men kan yte støtte til israelsk etterretning ved forespørsel.
Sayanim utfører angivelig enkle oppgaver som å leie et lager, kjøpe en bil eller skaffe bolig etter spesifikke kriterier. De er som regel ikke trent for komplekse operasjoner, men kan i teorien få mer krevende oppgaver hvis deres Mossad-kontakt anser det som forsvarlig.
Konseptet ble kjent gjennom boken By Way of Deception (1990) av tidligere Mossad-offiser Victor Ostrovsky og kanadisk journalist Claire Hoy. Ostrovsky hevdet at Mossad på 1980-tallet hadde rundt 7 000 sayanim i London, tilsvarende 0,1 % av byens befolkning. Disse påstandene er ikke bekreftet av offisielle kilder, og både eksistensen og omfanget av et slikt nettverk er omstridt. Kritikere mener begrepet kan bidra til stereotypier om jødisk lojalitet, mens tilhengere av Ostrovskys beretning ser det som bevis på Israels etterretningsrekkevidde. Noen kilder hevder at sionistiske organisasjoner rekrutterer sayanim, men disse påstandene, som stammer fra Ostrovskys bok, forblir ubekreftede og svært kontroversielle.
I Iran, der antisemittisme offisielt fordømmes, har den jødiske minoriteten to reserverte seter i parlamentet, noe som reflekterer deres anerkjente status. Anslag tyder på at Irans jødiske befolkning sank betydelig tidlig på 2000-tallet, fra titusener til noen få tusen. Likevel førte ikke dette til en tilsvarende nedgang i jødisk representasjon i offentligheten eller antall synagoger, noe som har ført til spekulasjoner om at deler av det jødiske samfunnet kan ha blitt mindre synlig.
Enkelte analytikere kobler denne demografiske endringen til påståtte hemmelige aktiviteter, og antyder at sayanim kan ha blitt aktivert i denne perioden for å støtte utenlandsk etterretning. Slike påstander sammenfaller med rapporter om tilbakeslag i Irans romprogram og andre strategiske sektorer på 2000-tallet. Det spekuleres også i utenlandske operasjoner på iransk jord, inkludert bruk av droner og missilsystemer nær militære anlegg, som noen tilskriver svikt i iransk kontraetterretning muliggjort av hemmelige nettverk. Ingen konkrete bevis støtter imidlertid sayanim-involvering i slike aktiviteter.
Antropologiske likheter mellom jødiske og persiske befolkninger i Iran kan, ifølge noen, lette uoppdaget infiltrasjon, men slike påstander mangler dokumentasjon og risikerer å forsterke stereotypier. Temaet er betent, og kritikere advarer mot å koble Irans jødiske samfunn til spionasje.
Israels angrep på Iran: Effekt og begrensninger
Israels nylige militærangrep på Iran er blitt beskrevet som visuelt imponerende, men mindre dødelige enn deres fremtoning skulle tilsi, ifølge enkelte analytikere. Presisjonen og omfanget har vakt oppsikt, men den strategiske effekten kan være begrenset.
Eksperter spekulerer i at Israel kan få utfordringer med å opprettholde intensiteten i sine presisjonsangrep på grunn av mulige mangler på avanserte våpen. Anslag tyder på at Israel kan fortsette i flere uker, muligens opptil tre måneder, før logistiske begrensninger oppstår. Disse prognosene er imidlertid usikre og basert på ubekreftede vurderinger av Israels våpenlagre og forsyningskapasitet.
Konfliktens videre utvikling kan avhenge av iranske myndigheters respons og deres evne til å opprettholde innenlandsk stabilitet. Politisk vilje i Teheran og folkets holdninger vil trolig forme neste fase, men situasjonen er fortsatt uforutsigbar.
