Lovet og levert. Donald Trump har offentliggjort de hemmelige arkivene om attentatet på John Fitzgerald Kennedy, USAs president fra 1961 til 1963. Bortsett fra å bidra med nye opplysninger som kan hjelpe til å forstå bakgrunnen for en sak som rystet verden, avslører disse dokumentene at CIAs hemmelige operasjoner er langt mer omfattende enn tidligere antatt. De bekrefter også byråets høyst tvilsomme rolle i land som var allierte med USA etter andre verdenskrig og vårt eget land er ikke unntatt.
AV: Audrey D’Aguanno.
Tidligere utgivelser inneholdt fortsatt spor av sensur, men nå er 77 100 dokumenter, tilgjengelige på det amerikanske nasjonalarkivets nettside, åpnet i sin opprinnelige form. Her kan man lese navnene på agenter som opererer under dekke, utenlandsk personell som ble kjøpt, og utgifter knyttet til topphemmelige, illegale operasjoner utført av CIA, særlig i Europa og Latin-Amerika. Disse dokumentene vil sannsynligvis holde historikere opptatt i mange år fremover.
Blant disse papirene er et memorandum, fullstendig avklassifisert for første gang 18. mars 2025 (Ref. 176-10030-10422), som er spesielt interessant. Det er en rapport om «Reorganiseringen av CIA», skrevet i 1961 av en spesialassistent i Det hvite hus, Arthur Schlesinger Jr. Den gir et innblikk i omfanget av denne kuppfabrikken:
«CIA har i dag nesten like mange personer under dekke i utlandet som utenriksdepartementet, omtrent 3 900 mot 3 700.»
På side 9 avsløres det at på dette tidspunktet var 47 % av diplomatene i amerikanske ambassader faktisk CIA-agenter, og at de kunne ha mer makt enn ambassadøren selv:
«På innvielsesdagen til president John F. Kennedy var 47 % av de politiske agentene utplassert i USAs ambassader CAS [‘Controlled American Sources’, etterretningsagenter som arbeidet under diplomatisk dekke, red.anm.]. Noen ganger har CIAs stasjonssjef vært i landet lenger, har mer penger til rådighet, utøver større innflytelse (og er mer dyktig) enn ambassadøren. Ofte har han direkte tilgang til landets statsminister, og noen ganger (som under en kritisk periode i Laos) har han fulgt en annen politikk enn ambassadøren. Han er også godt kjent lokalt som CIAs representant.»
I den amerikanske ambassaden i Paris var 123* «diplomater» egentlig infiltrerte CIA-agenter. Notatet antyder også en rolle i generalenes kupp i Algerie:
«I Paris-ambassaden er det for tiden 123* CIA-agenter. CIA i Paris har lenge beveget seg innenfor politiske områder som normalt hører til utenriksdepartementet. Antall CIA-agenter som rapporterer om internpolitikk er langt høyere enn antall ansatte i ambassadens politiske seksjon, forholdet er 10 mot 2. CIA har forsøkt å monopolisere kontakten med visse franske politikere, inkludert nasjonalforsamlingens president. CIA oppholder seg i øverste etasje i Paris-ambassaden, noe som er velkjent lokalt, og under generalopprøret i Algerie bemerket forbipasserende med latter at hele toppetasjen var opplyst.»
Denne øverste etasjen har beholdt sin funksjon gjennom tidene, for i 2015, midt under NSA-avlyttingsskandalen, avslørte Wikileaks at en spionasjestasjon opererte bak en trompe-l’œil-vindu i den amerikanske ambassaden, som ligger like ved presidentpalasset, forsvarsdepartementet, innenriksdepartementet og utenriksdepartementet.
Dette dokumentet, like avslørende som fascinerende, og som gir utallige detaljer om CIAs operative historie og dens infiltrering i vårt land, har merkelig nok blitt ignorert av de subsidierte mediefolkene.
*Uklart i originalteksten (123 eller 128).
Dette leserinnlegget ble først publisert i Breizh-info.
