Avisa Oslo liker å omtale seg selv som folkets vaktbikkje og en garantist for maktkritisk journalistikk. Etter Reinert Skadsems erfaring er virkeligheten en helt annen. I dette leserinnlegget deler han sitt møter med avisen som i praksis fungerer som mikrofonstativ for venstresiden, og som viser liten vilje til å svare på de samme spørsmålene som de selv retter mot andre.
Av: Reinert Skadsem, samfunnsdebattant og tillitsvalgt i Norgesdemokratene.
Dagspressen, MSM, redaktørstyrte medier. Kjært barn har mange navn. De omtaler seg selv som folkets vaktbikkje som stiller spørsmål til makta, også omtalt som den fjerde statsmakt. De skal informere deg om det som foregår i samfunnet som er viktig. Gjør de virkelig det, eller driver de med propaganda og PR for egen foretrukne politikk?
Avisa Oslo (AO) er en avis som dekker hele Oslo og er ganske gode på å rapportere om det som skjer i Oslo. Skal man holde seg oppdatert på hendelser i Oslo er AO i dag dessverre det eneste reelle alternativ, da avisen ideologisk ligger langt til venstre, og vinklingen på mange saker gjenspeiler denne bias. Ofte kan man få inntrykk av at AO egentlig er partiavis for SV, Rødt og AUF da avisen opptrer som er mikrofonstativ for deres utspill.
Avisen fikk i 2024 et produksjonstilskudd (pressestøtte) på 8,8 millioner kr der redaktøren Eirik Hoff Lysholm fikk 1,7 av disse millionene. Han kom fra den venstreekstreme Dagsavisen i 2023, som nå er på konkursens rand.
Debattfeltet i AO kaller de misvisende for Oslodebatten, da avisens egne redaksjonsmedlemmer ofte står for halvparten av innleggene selv. Jeg har tidlige skrevet om AO sin merkelige holdning til debatt – «Avisa Oslo er ikke vaktbikkje som stiller kritiske spørsmål». Oslodebatten har en sterk overvekt av «debattinnlegg» fra personer langt ute på venstresiden. Som oftest er det meningsinnlegg som ikke legger opp til videre debatt der man ofte også kan undres på hva som er poenget med innlegget.
For en stund siden kom jeg over en artikkel fra avisa Oslo: «Kom med feilaktige påstander på Debatten: – Skikkelig håpløst at man ikke gjør ordentlig research før man angriper», der jeg deretter stilte noen spørsmål tilbake per e-post til AO sin «journalist», Emma Glimstad: (se bilde)
Artikkelen ble rettet på ganske fort etter mine spørsmål med følgende tillegg:
«Rettelse: Avisa Oslo skrev først at Danby Choi feilaktig påstod at Rød Ungdom stod bak hærverket. Avisa Oslo vet ikke hvem som står bak hærverket, og kan dermed ikke slå fast at Chois påstand om at Rød Ungdom sto bak var feilaktig. Feilen ble rettet fredag 14.02.2024 klokken 08.08.»
Emma svarte meg noen timer senere med følgende:
«Hei, Hvor skriver du i så fall denne artikkelen? Spør du som privatperson?»
Jeg svarte deretter med:
«Hei Emma,
Du begynner med å stille meg spørsmål i stedet for å svare, og forventer svar?
Er det ikke dundrende likegyldig hvor jeg skriver artikkel og om jeg er privatperson?
Er det slik å forstå at du vil gi annerledes svar basert på hvor det publiseres og hvem som spør?
Når du har svart på mine spørsmål skal jeg gi deg svar på dine.»
Jeg hørte ikke mer fra Emma.
Grunnet manglende vilje fra Emma til å svare på spørsmål tok jeg noen dager etter kontakt med redaktør Eirik Lysholm om denne manglende vilje til åpenhet:
«Hei Eirik,
Du står oppført som redaktør av Avisa Oslo, og må vel dermed regnes som sjef.
Nedenfor ser ut en e-post utveksling mellom meg og en av dine «journalister»
Jeg har fortsatt ikke mottatt noen svar på mine spørsmål til Emma.
Derfor har jeg noen spørsmål til deg som redaktør:
1. Mener du at denne oppførsel til din journalist er akseptabel?
2. Er denne oppførsel til journalist i tråd med AO sine retningslinjer?
3. Mener AO at de kan forvente svar fra mennesker de omtaler, men ikke villig selv til å svare på spørsmål?
4. Spørsmålet som fort kommer fram er om AO egentlig ønsker svar fra mennesker de omtaler eller bare sender spørsmål for å slippe å bryte VVP?
Oppfølgingsspørsmål må påberegnes.»
Det ble noen runder med epost utveksling med redaktør Lysholm, der han ikke ville svare på et eneste av mine innledende spørsmål. Han ville heller avspore med hva han mente saken (artikkel) egentlig handlet om, og grunnen til å ikke ville svare var: «Vi kan ikke besvare spørsmål som tar utgangspunkt i en så grovt feilaktig gjengivelse av hva vi har publisert i Avisa Oslo.» Jeg fikk aldri svar på hvilke av mine spørsmål som hadde et grovt feilaktig premiss.
Den logiske konklusjon jeg kommer fram til med tanke på min utveksling med «journalist» Emma Glimstad og redaktør Eirik Lysholm er følgende:
- AO har vært et mikrofonstativ for RU, som tidligere har innrømmet å drive vandalisme.
- AO syns at et par timer responstid er tilstrekkelig med tanke på å ikke bryte Vær varsom plakaten punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
- AO mener at man ikke bør stille sine intervjuobjekter, (som deler samme venstreekstreme tankegods), åpenbare kritiske spørsmål.
- AO har ikke problemer med å sverte folk som antatt ikke deler deres ideologiske tankegods med grunnløse negative omtaler.
- Da AO ikke vil svare på om de følger presseetiske standarder, må man vel anta at de ikke gjør det?
- AO forventer svar og åpenhet fra personer de omtaler, men syns ikke at åpenhet og ærlighet er noen andre kan forvente fra dem. Altså et sett med regler for oss, og annet sett med regler for andre.
- AO sin redaktør evner ikke å argumentere uten bruk av falske premisser og stråmannsargumentasjon.
Dine skattepenger går med til å holde dette etiske konkursboet kunstig i live, der redaktøren lønnes tilsvarende 3 vanlige årslønner for denne suksessen.
