
Kommentator Auron MacIntyre påpeker i en ny tekst i Blaze Media at vestlige land i praksis fører en politikk som bevisst endrer befolkningssammensetningen. Han mener temaet lenge har vært tabubelagt, men at demografiske endringer og politiske tiltak nå gjør debatten stadig vanskeligere å unngå.
I en ny kommentar publisert i Blaze Media hevder den amerikanske kommentatoren Auron MacIntyre at vestlige land i praksis fører en politikk som tilsvarer «etnisk rensing», men uten at dette blir omtalt som sådan i offentligheten.
I teksten med tittelen The West’s Forbidden Truth: Ethnic Cleansing Is Now Official Policy argumenterer MacIntyre for at politiske og kulturelle institusjoner i Vesten aktivt arbeider for å endre befolkningssammensetningen gjennom innvandringspolitikk, kvoteordninger og det han omtaler som ideologiske programmer for «diversitet, likhet og inkludering».
Ifølge MacIntyre ville vestlige medier reagert kraftig dersom en stat utenfor Vesten åpent erklærte at en bestemt etnisk gruppe skulle reduseres i antall. Han mener imidlertid at lignende målsetninger nå formuleres i vestlige land, særlig knyttet til diskusjoner om demografi og innvandring, uten at det møtes med samme fordømmelse.
MacIntyre viser til at begrepet «The Great Replacement» (norsk: Den store utskiftningen), popularisert av den franske forfatteren Renaud Camus, i mange år ble betraktet som et tabu i offentlig debatt. Ifølge ham har begrepet likevel fått økt oppmerksomhet etter hvert som temaer som demografiske endringer, migrasjon og identitetspolitikk har blitt mer fremtredende i politiske diskusjoner.
Han hevder videre at programmer for «diversitet» i både offentlig og privat sektor innebærer en bevisst prioritering av enkelte grupper på bekostning av andre, og at dette etter hans syn representerer en form for diskriminering. I kommentaren argumenterer han også for at politiske partier i enkelte land ser demografiske endringer som en strategisk fordel for å sikre langsiktig makt.
Som eksempler trekker MacIntyre frem utviklingen i Spania og Storbritannia. I Spania viser han til planer om amnesti for et stort antall ulovlige innvandrere, og hevder at dette kan få politiske konsekvenser ved å endre velgermassen. I Storbritannia peker han på offentlige initiativer for å «diversifisere» landsbygda og mener slike tiltak har som mål å påvirke befolkningssammensetningen.
MacIntyre avslutter med å hevde at vestlige samfunn bør diskutere disse spørsmålene mer åpent, og at begreper som «diversitet» og «inkludering» etter hans syn fungerer som eufemismer for dypere politiske og demografiske endringer.
Kommentaren har allerede skapt debatt i sosiale medier, der både tilhengere og kritikere diskuterer hvorvidt vestlige lands innvandrings- og integreringspolitikk kan forstås i et slikt perspektiv.