Guillaume Fayes Archeofuturism er mer enn en boktittel, det er et kamprop. Med sylskarp kritikk av både samtidens høyreside og arven fra opplysningstiden, tar Faye til orde for en ny syntese av teknologisk fremskritt og eldgammel tradisjon. I denne bokanmeldelsen tar Marcus Follin for seg et verk som ikke bare utfordrer status quo, men også stiller spørsmål ved selve måten vi forstår fremtid, politikk og sivilisasjon.
Av Marcus Follin. Oversatt av Rabulisten.
Jeg har lest Guillaume Fayes klassiker Archeofuturism – European Visions of the Post-Catastrophic Age.
Metapolitikk og politikk
I kapitlet An Assessment of the Nouvelle Droite diskuterer og analyserer Faye Det franske nye høyre. Det var et spesielt interessant kapittel, ikke minst fordi han ser kritisk på bevegelsen han selv var en del av, og ikke er redd for å trekke fram svakheter og feil. For eksempel sier han dette om metapolitikk:
«For at ideologisk og kulturell påvirkning skal ha noen virkning, må den støttes av konkrete politiske krefter som den kan integrere og forsterke.»
– Guillaume Faye, Archeofuturism, s. 29
En enkel, men viktig innsikt som det er verdt å gjenta. Vi kan vinne gang på gang i den metapolitiske sfæren (noe vi faktisk gjør), men uten folk i den politiske sfæren vil ikke endringene materialisere seg. Metapolitikk og politikk må jobbe sammen. Derfor må vi også oppmuntre unge menn til å gå inn i politikken. Hvis vi ikke kjemper der, vinner motstanderne våre automatisk.
Tredjeverdensisme
I samme kapittel tar han også for seg et tema som har vært oppe til debatt i det siste, nemlig tredjeverdensisme (engelsk: Third-Worldism). Det er særlig aktuelt i lys av den pågående konflikten mellom Israel og Palestina.
«Femte ideologiske feil: tredjeverdensisme. Jeg har selv bidratt til dette, og er villig til å være selvkritisk. Alain de Benoists essay Europe–Tiers-monde: même combat og artiklene jeg selv skrev om temaet tidlig på 80-tallet, drevet av en feilslått anti-amerikanisme, har vist seg å være ideologiske og strategiske blindveier som har bekymret meg siden. Ingen folk i historien kjemper “samme kamp” som andre: allianser er alltid midlertidige.»
– Guillaume Faye, Archeofuturism, s. 37
Mitt standpunkt har alltid vært ganske klart – jeg stiller meg på den europeiske sivilisasjonens side. Når jeg er imot noe, er det fordi det er i strid med våre interesser. Derfor vil du heller ikke se meg uttrykke støtte til verken Israel eller Palestina.
Realitet og «realisme»
En annen passasje jeg likte godt, var denne:
«Jeg kritiserer Nouvelle Droite for å ha sluttet seg til et verdenssyn som undergraves av et ødeleggende begrep: “realisme”, som ofte ender opp som en slags motløs fatalisme.
Jeg er nietzscheaner og liker ikke begrepet “realist”. Historien er ikke realistisk.»
– Guillaume Faye, Archeofuturism, s. 42
Veldig bra sagt! Dette har jeg selv understreket flere ganger det siste året, at vilje faktisk kan forme virkeligheten. Jeg kommer garantert tilbake til dette temaet, for det er viktig.
Arkeofuturisme
Når det gjelder selve tittelen på boka, forklarer Faye begrepet slik:
«Den andre aksen kan beskrives som arkeofuturisme: å forestille seg et framtidssamfunn som kombinerer teknologisk og vitenskapelig fremgang med en gjenoppdagelse av tradisjonelle svar som går langt tilbake i tid.»
– Guillaume Faye, Archeofuturism, s. 45
Han fortsetter:
«Vi må forene Evola og Marinetti, og legge bort hele idéen om “modernitet” slik den ble definert av opplysningstiden. De gamle må ikke kobles til de moderne, men til futuristene.»
– Guillaume Faye, Archeofuturism, s. 45
Evola trenger ingen introduksjon. Marinetti var grunnleggeren av den italienske futuristbevegelsen. Warhammer 40,000 er faktisk en ganske god illustrasjon på arkeofuturisme – romsoldatene kan tolkes som en form for Männerbund (et tradisjonelt fellesskap) kombinert med høyteknologisk fremgang.
Den sanne politikeren
Denne passasjen syntes jeg var særlig inspirerende:
«Den sanne politikeren er en kunstner, en som skisserer fremtiden, en som former historien. Han er en som umiddelbart kan svare på spørsmålene: Hvem er mitt folk, og hva verdsetter de? Hvem er fiendene våre, og hvordan bekjemper og beseirer vi dem? Og til slutt: Hvilket kall må vi følge for å få makt og sikre oss en plass i historien?»
– Guillaume Faye, Archeofuturism, s. 153
Den sanne politikeren står i sterk kontrast til dagens karrierepolitikere. Det sier seg selv, vi trenger mange flere ekte politikere i vår tid.
Avslutning
Archeofuturism er på 249 sider og full av interessante idéer (jeg har bare nevnt noen få her, dette kunne fort blitt en mye lengre omtale). Enkelte ting er kanskje litt utdaterte (som for eksempel eurosiberianismen), og jeg er ikke enig i alt, men totalt sett er dette en solid bok jeg gjerne anbefaler. Den fungerer også godt som introduksjon til Fayes øvrige tenkning.
Fremad!
