Hyllester av terrorister, grovt jødehat og åpne oppfordringer til mer vold florerte i arabiskspråklige kommentarfelt i Sverige etter terrorangrepet i Sydney.
Hyllester i arabiskspråklige kommentarfelt i Sverige etter terrorangrepet i Sydney, sammen med feiringer i svenske gater etter 7. oktober 2023, tegner et mørkt bilde av det nye Sverige. Avisen Samnytt har gått gjennom reaksjonene etter terrorangrepet i Sydney, der en lang rekke hyllester er blitt avdekket, og der terroristene omtales som «helter» og «fantastiske».
Under helgens massedrap i forbindelse med en jødisk markering i Sydney kom det raskt internasjonale fordømmelser og offisielle uttalelser om sorg og solidaritet. Samtidig vokste det frem en annen samtale, en som i stor grad foregikk utenfor etablerte medier og i stedet tok form i sosiale medier.
Stiftelsen Doku, som gransker islamisme, har, på samme måte som Samnytt, gått gjennom reaksjonene etter angrepet og viser hvordan jødehat raskt fikk spillerom i kommentarfelt og innlegg. I enkelte miljøer ble angrepet ikke møtt med avstandstagen, men med åpne hyllester, skadefryd og formuleringer som legitimerte volden. Jøder ble beskrevet som legitime mål, og angrepet ble fremstilt som forståelig eller til og med ønskelig.
Blant kommentarene som ble lagt igjen, finner man blant annet følgende utsagn, gjengitt i sin helhet og oversatt til norsk:
«Til helvete og måtte det samme skje med resten av ape og svineetterkommerne.»
«Glad hanukka 😆»
«Hvil i 🔥 zionister.»
«Må Gud hevne seg på dere og ta dere alle. Velsignet være den som gjorde dette.»
Mange av disse reaksjonene forekommer i arabiskspråklige sammenhenger. Der ble ofrene redusert til symboler, og deres jødiske identitet ble i seg selv et angrepsmål. I stedet for å handle om enkeltpersoner og deres ansvar, ble hatet rettet mot jøder som kollektiv, uavhengig av individenes politiske holdninger eller eventuelle tilknytning til Israel.
Parallelt med hyllestene ble det spredt konspirasjonsteorier. Det fremgår også hvordan påstander om at angrepet skal ha vært iscenesatt eller manipulert fikk spredning, ofte med gjentakende innslag av klassisk antisemittisk retorikk. Jøder eller Israel ble anklaget for selv å stå bak angrepet for å vinne sympati eller politiske fordeler.
I arabiskspråklige kommentarfelt på sosiale medier finner man blant annet følgende uttalelse:
«Fantastisk fra våre arabiske brødre.»
Samnytt har gått gjennom kommentarer på arabiskspråklige nyhetssiders kontoer, med arabiske avsendere. Oversettelsene bygger på Facebooks oversettelsesfunksjon, og Samnytt viser til disse dersom oversettelsene skulle oppfattes som unøyaktige.
Et gjennomgående trekk i reaksjonene er hvordan språket brukes til å forskyve ansvar. I stedet for å tydelig fordømme volden flyttes fokuset til påståtte bakenforliggende årsaker. Terroren beskrives som en reaksjon, en konsekvens eller et svar på andre hendelser. Effekten er at selve handlingen relativiseres uten å måtte forsvares åpent.
Stiftelsen Doku trekker i sin rapportering også frem at en mann som er engasjert i Gaza-demonstrasjonene har hånet et av ofrene i Sydney. I deres gjennomgang heter det blant annet:
«En mann som er aktiv i den propalestinske bevegelsen i Malmö fyller Facebook-strømmen sin med innlegg om angrepet og viser til okkupasjonsmedier, et begrep han ofte bruker. Hans første innlegg etterfølges av flere positive kommentarer som ønsker at dødstallene skal øke. En kvinne hyller gjerningsmannen og skriver, Må Gud hevne seg på dere og ta dere alle. Andre takker Gud, og disse innleggene kommenteres med latteremojier. Bare tolv råtnende kadavre?, spør en mann og får svaret, håper det blir 2000 neste gang.»
Videre skriver Doku:
«I et annet innlegg legger han ut et bilde av en av de skadde, Arsen Ostrovsky, som overlevde angrepet og hvis ansikt er dekket av blod. Han er advokat og arbeider mot antisemittisme, og advarte så sent som for to uker siden om at den hadde økt alarmerende mye i Australia etter Hamas-angrepene 7. oktober 2023.»
I ytterligere innlegg som Samnytt har sett i kommentarfeltene på Swed24 og Alkompis, står det blant annet følgende om terroristene og angrepet i Sydney:
«Jeg tror det de så av folkemordet i Palestina og Gaza er uten hensyn og uten straff. Det var han som fikk dem til en slik handling. Svaret er Netanyahu og hans hær.»
«Den søteste burgumjakten.»
Begrepet burgumjakt brukes her om en folkejakt eller et drev, der en gruppe mennesker, ofte oppildnet av rykter, sinne eller moralsk indignasjon, tar på seg rollen som dommer og bøddel uten å avvente rettsprosess eller bekreftede fakta.
«Jeg utelukker ikke at den stinkende Yahoo og Mossad indirekte står bak dette angrepet, for å få sympati etter at han viste verden, særlig Vesten, deres kriminelle sannhet.»
«Han er en student av rettspraksis, og i islamsk lov er det normalt å bli terrorist, siden rettspraksis og lovgivning oppfordrer ham til å hate, hat og jihad mot ikke-muslimer.»
Dette mønsteret er velkjent og strekker seg langt utover reaksjonene etter terrorangrepet i Sydney. Da kunstneren Lars Vilks omkom i en antatt bilulykke sammen med sine politilivvakter, jublet avsendere i arabiskspråklige nyhetssider, kommentarfelt og på sosiale medier, både på svensk og arabisk.
Mange takket Allah for at Vilks «ble brent». Andre uttrykte seg med formuleringer som «må han brenne i helvete og måtte familien hans få det virkelig vanskelig». Det forekom også kommentarer som «Gud er stor, knulle mora hans og de politimennene som døde, tid for å feire».
Da Hamas gjennomførte sin pogrom 7. oktober 2023, der sivile jøder ble drept, voldtatt og kidnappet i Israel, tok støtten til vold også fysisk form i Sverige. Samme kveld som nyhetene ble kjent, samlet mennesker seg i svenske gater for å feire.
Bilkortesjer kjørte gjennom byene med tutende biler og flagg. Fyrverkeri ble skutt opp mens bilder av drepte familier og ødelagte hjem ble sendt ut over hele verden.
Siden den gang har palestinske demonstrasjoner funnet sted i praktisk talt alle svenske byer. De har ofte vært gjentakende og omfattende, og i dem har det forekommet slagord, flagg tilhørende terrorgrupper, plakater og uttalelser rettet mot jøder som gruppe. Til tross for at mange av disse ytringene av jøder oppleves som truende eller som hatefulle ytringer, har politiet sjelden grepet inn.
I venstrestyrte Stockholm har samfunnets tilpasning blitt særlig synlig, med passivt politiarbeid til tross for omfattende ordensforstyrrelser. Ved flere anledninger har kollektivtrafikken blitt lagt om for å muliggjøre gjennomføringen av demonstrasjonene. Bussruter er blitt endret, og områder sperret av.
