En barnevernssak fra Alver vekker sterke reaksjoner etter at to små barn ble hentet av barnevern og politi med kort varsel og senere plassert i hvert sitt fosterhjem. Foreldrene hevder grunnlaget for inngrepet var bagatellmessig, mens saken har utviklet seg til en langvarig konflikt om barnevernets makt, praksis og rettssikkerhet for familier. Nå rettes søkelyset mot en kommune der en uvanlig høy andel barn er involvert i barnevernssaker, og spørsmålet mange stiller er om systemet beskytter barn, eller svikter familier.
Av: Ruben Skulstad.
I Alver kommune er det over 500 aktive barnevern saker. En kommune som har bare 4 500 barn. 1 av 9 barn er da involvert i barnevernet. Tiltrekker Alver de verste foreldrene over hele landet, eller er det noe alvorlig gale med barnevernet?
I “Alversaken også kalt flytterot saken” Har foreldre Jeanett og Roger Langøy med sine to barn Sander (2 år) og Sebastian (4 år) ble med 5 minutter forvarsel revet ut av hjemme sitt av 4 barnevernansatte og flere bevæpnet politibetjenter. Ungene ble hysteriske da de ikke skjønte hva som skjedde og hylte og skrek under bortføringen. I kampens hete ble fortannen til Sander skadet, for å ikke snakke om de dype psykologiske skadene dette har innbrakt.
Hva var grunnlaget for denne bortføringen? Man kan tenke seg at her må det ha vært noe alvorlig svikt hos foreldrene. Sannheten er at barnevernet har sett fra utsiden av huset at her var det alvorlig med rot i huset. Det de ikke tok hensyn til er at familien var midt i en flytteprosess, så hva ellers hadde en forventet? Men hvorfor kom barnevernet der i det hele tatt? Jo, en nabo som selv jobbet i kommunen, men senere har blitt oppsagt, hadde sendt inn en bekymringsmelding. Der skrev hun at guttenes halvbror som var snart 18 år med psykisk utviklingshemmede ikke hadde aldersadekvat utvikling. Tillegg at familien bare oppholdt seg innendørs. Noe som ikke stemmer da familien har deltatt i en åpen barnehage hos den lokale kirken.
Vil også bemerke at dette var under korona-nedstengingen med sosiale restriksjoner. Dette endte med at de to ungene på 2 og 4 ble fordelt i hvert sitt fosterhjem. Noe som i seg selv er helt umoralsk og strider med barnevernet sine egne vedtekter om at søsken skal flytte til samme forsterhjem. Dette har pågått i 5 år nå og barna har fortsatt ikke tilbakeført til foreldrene. Igjen eneste grunnlaget var husrot og at barnevernet måtte gjøre akutt omsorgsovertakelse før foreldrene flyttet fra kommunen. Man tenker dette er ikke til å tro på. Det må være noe mer. Ingen barn kan bli tatt vekk på så svakt grunnlag. Jeg vil fortelle deg at det er faktisk så gale i barnevernet at de kan stjele barn som de vil og får ingen konsekvenser for det.
Les dere opp i alversaken.no og andre sine erfaringer. Bli aktiv og hjelp dem som er utsatt for å få tilbake barna sine og få et stopp på dette korrumperte systemet. Fordi neste gang kan det være ditt barn som blir tatt.
