Natt til 1. juni ble en anonymt utformet plakat med overskriften «Arven etter Kim Friele» hengt opp ved Bergen Rådhus. Plakaten, som bar Bergen kommunes logo, gir en oppsiktsvekkende og kritisk gjennomgang av Kim Frieles arv, med særlig vekt på hennes støtte til pedofile interessegrupper på 70- og 80-tallet. Aksjonen fremstår som en direkte utfordring til det etablerte narrativet om Friele som ensidig helteskikkelse, og setter et nytt søkelys på den kontroversielle siden av homobevegelsens historie.
I løpet av natten har ukjente aktivister hengt opp en informasjonsplakat ved Kim Frieles plass utenfor Bergen Rådhus. Plakaten, som bærer overskriften «Arven etter Kim Friele», gir en alternativ og sterkt kritisk gjennomgang av den profilerte homopionerens virke, med særlig vekt på hennes involvering for å normalisere pedofili på 1970- og 80-tallet.
Plakaten som inkluderte Bergen kommune sin logo, var utformet i nøktern og biografisk stil, trekker opp både Kim Frieles kjente rolle i arbeidet for homofiles rettigheter, men også hennes kontroversielle forbindelser til den såkalte Pedofile Arbeidsgruppe og Norsk arbeidsgruppe for pedofili (NAFP). Ifølge Aftenpostens avsløring i 2023 deltok Friele i møter og konferanser der hun ga uttrykk for støtte til pedofiles sak og mente denne kunne sees som et naturlig neste skritt etter homokampen.
Sitatet om «en trinnvis senking av den seksuelle lavalderen» og «frigjøring av den undertrykte barneseksualiteten» er hentet fra datidens debatter og aktivistmiljøer, der det fantes en åpning for slike perspektiver innen deler av homobevegelsen, noe som i senere år har blitt gjenstand for kritisk blikk fra aktører på høyresiden.
Et offentlig rom og en kamp om fortellingen
Kim Frieles plass, som ble oppkalt etter henne i 2022, ligger rett ved Bergen Rådhus og er omgitt av regnbuefargede markeringer til ære for det homofile frigjøringsprosjektet. Den nylige aksjonen fremstår som en direkte utfordring til det offisielle narrativet om Friele som ensidig heltefigur.
Plakaten nevner at Friele var en strateg for Det Norske Forbundet av 1948 (senere FRI), som i 1982 innlemmet Pedofil Arbeidsgruppe under sin paraply. Dette skjedde på et tidspunkt da flere vestlige homobevegelser flørtet med ideen om «barns seksuelle frigjøring», en tenkning som i dag fremstår dypt problematisk for mange, spesielt fra høyresiden og blant kristen-konservative.
Redaktøren i Rabulisten, Tore Rasmussen har tidligere gjort undersøkelser knyttet til denne organisasjonen og offentlig påpekt følgende:
Spol frem til 2021. Kim Friele dør og blir hedret med bisettelse på statens bekostning. FRI, da under ledelse av Inge Alexander Gjestvang beklager at de støttet pedofil, etter at Aftenposten påpekte organisasjonens fortid. FRI fortsetter derimot å pushe radikal kjønnsteori (Rosa kompetanse) på barn og unge.
I FRI sitt nettverk finner vi også tidligere politisk nestleder for Skeiv Ungdom, som er ungdomsorganisasjonen til FRI, nå transaktivist og fagansvarlig i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), Aleksander Sørlie.
Sørlies kjæreste er kanskje Norges mest kjente pedofil-apologet, Ole Martin Moen. Han argumenterer for at pedofili må normaliseres som en medfødt seksuell legning. Og i sin artikkel «The Ethics of Pedophilia» fra 2015 hevder Moen at pedofili kun er dårlig hvis barn tar skade av det. Pedofili i seg selv, inkludert pedofile utrykk og pedofil praksis som ikke fører til skade på barn, er moralsk akseptabelt. Han forsvarer pedofili som en medfødt seksuell legning, som kan sammenlignes med homofili. I tillegg vil han legalisere barnepornografi, såfremt den er datagenerert.»
Anonymt og uadressert
Ingen organisasjon eller enkeltperson har så langt tatt ansvar for opphenget. Det finnes ingen signatur eller QR-kode på plakaten, og det er uklart om aksjonen er ledd i en bredere kampanje. Bergen kommune har foreløpig ikke kommentert hendelsen. Rabulisten fikk tilsendt bildene, video og PDF-dokumnet av en tipser som ønsker å være anonym.
Et oppgjør i emning?
Aksjonen kan tyde på at stadig flere bergensere ønsker et mer kritisk og helhetlig blikk på historiske skikkelser som Friele, spesielt når deres virke fortsatt danner grunnlaget for offentlig politikk, som spenner fra kjønnsteori i barnehagen til støtte for loven om juridisk kjønnsskifte.
Rabulisten følger saken videre.
