Aftenposten-journalist Ingrid Brekke møter kraftig kritikk etter å ha gjentatt påstander fra det venstreorienterte og statsstøttede mediet Correctiv om et «hemmelig møte» i Potsdam. Der skulle det ifølge Correctiv ha blitt lagt planer for massedeportasjon av millioner av tyskere med utenlandsk bakgrunn, men disse påstandene er siden blitt avslørt som fabrikerte og rettslig tilbakevist i Tyskland. Nå krever flere at Aftenposten forklarer hvorfor avisen videreformidlet et falskt narrativ som har fått store politiske konsekvenser i Tyskland.
Oppdatert 22. august kl 20.50.
Aftenposten-journalist Ingrid Brekke, som har fulgt tysk politikk i ti år, står kraftig kritisert av historikker Victor Jensen etter at hun i en artikkel gjenga påstander om et hemmelig møte i Potsdam. Der skulle det ifølge det venstreorienterte og statlig støttede mediet Correctiv ha blitt lagt planer for massedeportasjon av millioner av tyskere med utenlandsk bakgrunn.
Disse påstandene har imidlertid for lengst blitt avslørt som fabrikerte. Flere store tyske medier fikk rettslig pålegg om å trekke tilbake feilaktige gjengivelser av påstandene, som stammer fra Correctivs omstridte «avsløring».
Før historikeren Victor Jensen skrev sitt leserinnlegg i Aftenposten, hadde både Uten Filter og Rabulisten allerede påpekt at Correctivs påstander om en konspirasjon for masseutvisning av migranter hadde blitt avvist i retten.
I sitt innlegg peker Jensen på at det falske narrativet fikk store konsekvenser i Tyskland. Det ble gjentatt av tunge aktører, inkludert forbundskansler Olaf Scholz, og førte til massive demonstrasjoner mot AFD. Aftenposten dekket selv disse protestene, men unnlot å informere leserne om at grunnlaget for protestene var tilbakevist.
Jensen advarer mot at norsk presse kan være i ferd med å utvikle «tyske tilstander», der redaksjoner vegrer seg for å formidle sannheten i frykt for å bli stemplet som talerør for politiske motstandere.
Spørsmål til Aftenposten
Etter at Aftenposten-journalist Ingrid Brekke ble avslørt for å ha spredt feilaktige påstander om det såkalte «hemmelige møtet» i Potsdam, har Rabulisten sendt en rekke spørsmål til både Brekke og Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Hensikten er å få klarhet i hvorfor Aftenposten videreformidlet et narrativ fra det venstreorienterte, statlig finansierte mediet Correctiv, til tross for at påstandene om masseutvisningsplaner i Tyskland for lengst er blitt tilbakevist i retten.
Her er spørsmålene Rabulisten har sendt til Aftenposten:
Spørsmål til Ingrid Brekke:
Opplever du at Aftenpostens dekning av tysk politikk preges av en politisk slagside når det gjelder temaer som AfD, remigrasjon og Identitærbevegelsen?
Du har fulgt tysk politikk i over ti år. Hvordan kan det ha seg at du ikke fikk med deg at Correctivs påstander om Potsdam-møtet har blitt tilbakevist i tysk rett?
Hvilke kilder bygget du på da du skrev artikkelen, og hvorfor valgte du å ikke informere leserne om at påstandene var sterkt omstridt og senere rettslig tilbakevist?
Ser du at artikkelen din bidrar til å forsterke et narrativ som nå er avslørt som desinformasjon?
Planlegger du en offentlig rettelse eller oppfølging av saken, og i så fall når?
Spørsmål til Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten:
Hvorfor har ikke Aftenposten rettet eller oppdatert artikkelen med informasjonen om at Correctivs påstander ble avvist i retten?
Mener du at det er forenlig med Aftenpostens redaksjonelle standarder å videreformidle påstander som er rettslig tilbakevist uten å opplyse om det?
Hvordan vil Aftenposten sikre at lignende feil ikke skjer igjen, spesielt når det gjelder saker med høy politisk temperatur?
Hvordan kommenterer du kritikken om at norsk presse, inkludert Aftenposten, er i ferd med å utvikle «tyske tilstander», der redaksjoner vegrer seg for å korrigere feil i frykt for å bli oppfattet som sympatiske til høyresiden?
Strøm-Gundersen sendte følgende svar:
Takk for henvendelsen og for at du gjorde oss oppmerksomme på dette. Vi har gjort endringer i artikkelen nå og utstyrt artikkelen med endringslogg nederst.
På spørsmålet ditt om hvordan vi sikrer oss at feil ikke skjer igjen, er svaret at vi publiserer svært mange artikler hver dag og bestreber oss på opplysningene vi publiserer skal være korrekte.
Noen ganger gjør vi feil, og da skal vi rette og gjøre leserne oppmerksomme på det.
Jeg ser det du sier om tysk rett. Det er ikke sånn at pålegg som blir gitt i tysk rett omfatter Aftenposten, men vi må hele tiden vurdere informasjonen vi får eller eventuell utvikling i saker.
Håper dette er dekkende for det du spør om.
