Falsk tysk demokrati i praksis.
Av Constantin von Hoffmeister.
Joachim Paul, AfD-kandidaten til ordførervervet i Ludwigshafen, ble nylig utestengt fra å stille til det kommende valget. Den offisielle begrunnelsen var tvil om hans «lojalitet til grunnloven». Den egentlige grunnen var at hans politiske syn utfordrer den liberale konsensusen som styrer Tyskland i dag. Uten noen straffedom, og kun basert på et dossier utarbeidet av innenlandsk etterretning, ble han erklært politisk illegitim. Det var ingen rettssak, ingen offentlig debatt, ingen gjennomsiktig ankemulighet. Et utvalg dominert av etablerte partier presset ham ganske enkelt ut. I dagens Tyskland kaller man dette demokrati.
Ti år tidligere, i Moskva, utspilte det seg en annen scene. Aleksej Navalnyj, en fremtredende kritiker av Kreml, fikk registrere seg som ordførerkandidat. Kort tid etter ble han dømt for underslag i en sak som allment ble sett på som politisk motivert. Likevel løslot de russiske myndighetene ham mot kausjon og tillot ham å fortsette valgkampen. Vestlige medier og regjeringer fordømte anklagene som urettferdige, og Navalnyj ble opphøyd til demokratisk martyr. Hans sak ble gjentatt i det uendelige som bevis på russisk autoritarisme.
Her ligger dobbeltmoralen.
I Tyskland blir en mann hindret fra å stille til valg på grunn av sine ideer. I Russland stiller en mann til valg til tross for en straffedom. Likevel kaller vestlig presse førstnevnte et demokrati og sistnevnte et diktatur. Den avgjørende forskjellen er ideologisk tilpasning. Navalnyj fremmet en visjon for Russland som lå nærmere det liberale Vesten. Paul forsvarer en visjon for Tyskland som bryter med den samme liberale orden. Vesten beskytter dem som tjener dets interesser, selv når de er skyldige. Det bringer til taushet dem som motsetter seg det, selv når de er uskyldige.
Hva betyr demokrati hvis kandidater kan utelukkes ikke for forbrytelser, men for å ha feil meninger? Hva er frihet hvis lojalitet til et bestemt verdensbilde blir et juridisk krav for å ha offentlige verv? Svaret er enkelt, det er ikke lenger demokrati, men styrt pluralisme, en illusjon av valgfrihet, kuratert ovenfra.
I et slikt system er reglene klare, opposisjon er tillatt bare dersom den er ufarlig. Motstand er bare akseptabel når den forsterker den rådende ideologien. Og de som virkelig utfordrer systemet, blir diskvalifisert. Vestens demokrati er ikke et system med reelle valg, men et kontrollert teater, der bare godkjente aktører får slippe til på scenen. Under dets polerte ord og glitrende slagord skjuler det seg et kaldt maskineri av ekskludering, bedrag og ideologisk krigføring. Det frykter ikke tyranniet, det har selv blitt det.
Dette innlegget ble først publisert på Constantin von Hoffmeisters Substack-konto.
