Stortinget gjør helomvending etter massiv kritikk.
Et flertall på Stortinget har vedtatt en endret versjon av sivilbeskyttelsesloven og slår fast at advokaters taushetsplikt skal gjelde også i krisetid.
– Formålet med endringen er å gjøre det enda klarere at hjemlene kun kan brukes i situasjoner som er øverst i krisespekteret. Endringene er ment å sikre at fullmakter ikke misbrukes eller at situasjonskravet tolkes utvidende, sa justiskomiteens leder Helge André Njåstad (FrP) fra Stortingets talerstol tirsdag.
I det opprinnelige forslaget het det at myndighetene kunne pålegge blant annet advokater å oppgi taushetsbelagte opplysninger. Dette punktet er nå fjernet.
– Bakgrunnen for dette er å understreke betydningen av at Stortinget og domstolene fungerer uavhengig av den utøvende makt også i sikkerhetspolitisk krise og krig, understreket Njåstad.
Endringene kom etter kraftig offentlig kritikk, blant annet fra jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, som satte søkelyset på demokratiet og rettsstaten gjennom en rekke innlegg på Facebook, et også publisert i Nettavisen.
Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) var blant dem som mente saken burde vært sendt tilbake til regjeringen:
– Vårt primære standpunkt er at saken burde vært returnert til departementet, slik at man får en god og gjennomtenkt vurdering. I tillegg mangler forarbeidene merknader fra flertallet som gjenspeiler hva de stemmer på. Vi mener derfor at dette er en lov som fortjener mer og grundig arbeid både i departementet og Stortinget.
Stortinget vedtok også at verken dommere eller stortingsrepresentanter skal omfattes av den generelle arbeidsplikten som kan innføres i krisetid.
Arbeidsplikten har vært et kontroversielt tema. Nå har Stortinget vedtatt at den som hovedregel skal iverksettes 48 timer etter at Stortinget er varslet, og kun gjelde i perioder på inntil tre måneder om gangen.
Lovendringene ble vedtatt med støtte fra Ap, Høyre, Sp og FrP. Venstre, SV, Rødt og KrF mente loven fortsatt burde vært sendt tilbake for ny vurdering.
