Hva er en bunad verdt når den ikke lenger er norsk? I jakten på kostnadsreduksjon ofres både tradisjon og identitet, idet stadig flere bunader masseproduseres i Thailand. Kritikere advarer om at norsk håndverk står i fare for å dø ut, mens industrien selv forsvarer outsourcing med prispress og manglende kompetanse i Norge.
Hør denne saken i vår podcast på Spreaker, Apple, Spotify eller se den på X (tidligere Twitter), Youtube, Tik Tok, Instagram eller Facebook.
Debatten om norsk kulturarv og produksjonssted for bunader blusser opp igjen i forkant av nasjonaldagen. Stadig flere bunader produseres nå i utlandet, særlig i Thailand, til stor bekymring for dem som frykter tap av håndverkstradisjoner.
«Hvis enda flere bestiller bunad fra utlandet, ender det til slutt med at vi ikke behersker faget her hjemme i Norge lenger» advarer Sofie Dalheim, student ved tradisjonskunstutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, i en uttalelse til Min Mote.
Hun peker særlig på Segerbrandt-bunaden, som nå utelukkende produseres i Thailand:
«Det er helt grusomt å se en bunad si takk og farvel til norsk produksjon … Det er kjempetrist.»
«Er det verdt prisen når bunaden er laget i utlandet og tradisjonelt norsk håndverk forsvinner?»
Hos Norsk Flid i Bergen holder de fortsatt fast ved nasjonal produksjon.
«Vi er kjempestolt av å kunne produsere bunader i vår egen systue. Da har vi kontroll på alt fra A til Å» sier daglig leder Irene Tørhaug til Min Mote, og legger til at bunaden kanskje er det plagget som er mest bærekraftig, da man kan bruke de igjen og igjen.
I Drøbak bekrefter Kirsten Færgestad, daglig leder i BunadRosen til Min Mote at de outsourcer arbeidet. Deres systue i Thailand produserer rundt tusen bunader i året. Produksjonen ble flyttet dit angivelig pga mangel på kvalifisert arbeidskraft hjemme i Norge: Skal vi produsere 500 bunader i Norge, må vi ha nok kvalifiserte folk.
I 2022 etablerte BunadRosen sin egen systue i Thailand. Der jobber rundt 100 ansatte, og produksjonen ligger nå på cirka 1000 bunader årlig.
Også bedriften med det kanskje litt misvisende navnet Norske Bunader bruker utenlandske leverandører. «I hovedsak så er det prisen som gjør at vi utfører en del av arbeidet utenlands. Vi ønsker å tilby bunad til de fleste, og da må prisen på bunaden kunne være overkommelig for alle som ønsker bunad, ikke bare for noen utvalgte» sier markedsleder Esben Thyrum til Min Mote.
Sofie Dalheim håper flere blir bevisste forbrukere:
«Tenk etter før du kjøper. Er det verdt prisen når bunaden er laget i utlandet og tradisjonelt norsk håndverk forsvinner?»
Unge Høye: «Norsk kulturarv fortjener norsk håndverk»
1. nestleder i Unge Høyre, Oda Røhme Sivertsen er enig. Hun vil ha slutt på bunadproduksjon i utlandet. I en uttalelse til kulturavisen Subjekt påpeker hun at «Norsk kulturarv fortjener norsk håndverk» og videre at «når produksjonen flyttes ut av landet, mister vi bare enda mer kompetanse og
tradisjoner når det gjelder bunader. Å bære en bunad er å bære historie, derfor er vi opptatt
av å sikre kunnskapen og at den bevares i Norge»
På sitt landsstyremøte 26. april 2025 vedtok Unge Høyre en resolusjon med tydelig mål: å sikre at bunaden fortsatt produseres i Norge. Ungdomspartiet slår fast at bunaden ikke bare er et klesplagg, men en viktig del av norsk kulturarv, en arv som nå trues av økt outsourcing til lavkostland.
I vedtaket understrekes det at bunaden er et symbol på tilhørighet, stolthet og historie, og at den spiller en viktig rolle i store livsbegivenheter som konfirmasjoner, bryllup og nasjonaldagen. Unge Høyre viser også til at den norske bunadstradisjonen i 2021 ble anerkjent av UNESCO som et eksempel på god vernepraksis for immateriell kulturarv, noe som forplikter Norge til å videreføre og ta vare på denne tradisjonen.
Ungdomspartiet uttrykker bekymring over at store distributører som Embla Bunader og Norske Bunader i økende grad flytter produksjonen til lavkostland som Kina, Vietnam og Thailand. De mener dette setter både tradisjonell kunnskap og lokale arbeidsplasser i fare.
Unge Høyre ønsker derfor å styrke de norske håndverkerne og bedriftene som fortsatt produserer bunader lokalt. De går inn for tiltak som bevarer bunadskompetanse i Norge, og krever mer åpenhet om produksjonssted, slik at forbrukere får vite hvor bunaden deres faktisk er laget.
