I en tid da Irland går gjennom en turbulent periode, preget av spørsmål som innvandring og den vedvarende adskillelsen mellom Nord-Irland og Republikken Irland, trer Yan Mac Oireachtaigh frem som en bemerkelsesverdig skikkelse i det politiske landskapet. Som leder for Óige Náisiúnach, ungdomsfløyen til An Páirtí Náisiúnta (Nasjonalpartiet), har denne iren en visjon om en samlet nasjon, forankret i sine gæliske røtter.
Av Voxeuropa Herald. 14. juni 2025. Oversatt av Rabulisten.
Kan du presentere deg selv for leserne våre?
Takk for at dere har meg! Mitt navn er Yan Mac Oireachtaigh, og jeg er leder for Óige Náisiúnach, ungdomsfløyen til Nasjonalpartiet (NP) i Irland. Vår oppgave i Óige Náisiúnach er å sikre at det irske folket prioriteres i alle saker, enten det er økonomiske, kulturelle eller åndelige, på hvert område av livet. Vi finnes for å holde nasjonalismens flamme ved like, en flamme som har levd i gælenes hjerter i årtusener. Vi vil ikke la den dø ut i vår levetid. Som forvaltere av nasjonen er det vår oppgave å bevare den og overlevere fakkelen til fremtidige generasjoner.
Hva fikk deg til å slutte deg til Nasjonalpartiet og bli leder for ungdomsfløyen? Var det en utløsende hendelse i livet ditt?
Jeg sluttet meg først til NP i 2019, ettersom dette var året etter den beryktede abortavstemningen i 2018, som skammelig nok førte til at Irland stemte for å fjerne all grunnlovsbeskyttelse for ufødte barn fra grunnloven vår. Dette ryddet veien for statlig støttet abortlovgivning, som har resultert i drapet på rundt 51 000 ufødte barn siden 2019. Denne industrielle slaktingen av de mest sårbare i samfunnet vårt gjorde meg kvalm innerst inne og drev meg til å undersøke hvilket politisk parti som var sterkest for livsvern, noe som viste seg å være Nasjonalpartiet. Abortens dødskult er i hovedsak det som inspirerte meg til å begynne med aktivisme i det virkelige liv, for før dette var jeg overhodet ikke særlig politisk. Etter at jeg sluttet meg til NP, kastet jeg meg inn i partiaktivismen, avanserte i rekkene og endte til slutt med å overta ungdomsfløyen, «Óige Náisiúnach», eller «nasjonalistisk ungdom».
Har du noen gang blitt målrettet av myndighetene eller rettsvesenet for å ta et standpunkt? Hvis ja, hvorfor?
«Målretting» fra statlige myndigheter kan ta mange former. Det kan være politisk politiarbeid, for eksempel de mange anledningene der statlige ressurser sløses bort av medlemmer av An Garda Síochána som utfordrer medlemmene våre for å vifte med politiske bannere. Ett slikt banner, som er synlig på YouTube-kanalen vår, NationalPartyIE, sa ganske enkelt: «Irland tilhører irene», som er et direkte sitat fra den anerkjente irske nasjonalisthelten Pádraig Pearse, som kjempet under påskeopprøret i 1916. Disse forsøkene på å stanse våre politiske aktiviteter viser at ordene til våre falne patrioter, som kjempet for irsk uavhengighet, nå står fullstendig i strid med oppfatningene og de globalistiske «dydene» til den nåværende irske regjeringen. Vi har dessuten sett klare eksempler på hardhendt, politisk politiarbeid utført av vår nasjons politi, med irske borgere over hele Irland som blir angrepet av Gardaí for fredelig å protestere mot den pågående, tvungne «plantasjonen» av irske lokalsamfunn, igangsatt av Fianna Fáil og Fine Gael. Arrestert demonstranter har også blitt hardt straffeforfulgt, og dømte demonstranter får ofte strenge straffer, noe som etter min mening klart er politiske handlinger fra vårt politisk partiske, aktivistiske rettsvesen.
Hvordan svarer du dem som anklager deg for ekstremisme eller «hat» på grunn av idéene dine?
Hvordan svarer jeg? Svaret er at jeg ikke gjør det. Å svare på slike latterlige anklager er kontraproduktivt for arbeidet vi gjør. De som anklager oss for å være skyldige i hat, tar i stor grad feil. Det eneste jeg er skyldig i, er kjærlighet. Kjærlighet til familien min, kjærlighet til lokalsamfunnet mitt og kjærlighet til nasjonen min. De som roper høyest om hat, forstår ikke at jeg elsker landet mitt for mye til å sitte passivt og se det bli ødelagt. De som anklager oss for ekstremisme, tar selvfølgelig også feil. Våre politiske synspunkter er tradisjonelle av natur og ville ha vært fullstendig sosialt akseptable inntil relativt nylig i irsk politikk. Uansett trenger ikke vår posisjon å rettferdiggjøres ut fra hvor mange som er enige eller uenige med oss, og våre grunnleggende prinsipper vil heller ikke endre seg med vinden for kortsiktig vinning. Det som er rett, er rett, og det som er galt, er galt.
Hva er den politiske situasjonen i Irland? Hva med Nasjonalpartiet?
Den politiske situasjonen i Irland er anspent, til tross for at den fremstår som stabil for omverdenen. Masseinnvandring, som forverrer vår stadig forverrede boligkrise, har drevet frem en kraftig motreaksjon mot status quo. Fremveksten av et oppfattet nasjonalistisk parti som Sinn Féin tar form, men hvorvidt Sinn Féin vil ha nok fremdrift til å lede en regjering innen 2029, blir ærlig talt stadig mer tvilsomt. De opplevde et alvorlig fall i oppslutningen i 2024 etter sin kraftige fremgang i parlamentsvalget i 2020. Situasjonen er moden for at et nasjonalistisk parti, som Nasjonalpartiet, skal tre frem og påføre regimet alvorlige slag ved stemmeurnene. Likevel forblir cordon sanitaire – eller brannmuren – rundt oss svært sterk, til tross for at vi er det eneste høyrenasjonalistiske partiet med valgt representasjon i Irland. Jeg ser absolutt frem til å se hvordan den liberal-woke regjeringen til Fianna Fáil og Fine Gael vil holde spørsmålene om masseinnvandring oppe, samtidig som de later som om de tar dem direkte tak i. Jeg, for min del, kan ikke se at sentrum vil holde stand mye lenger enn det gjør nå, ettersom Irland generelt ligger noen år bak resten av det kontinentale Europa uansett.
Hvordan vil du beskrive den nåværende situasjonen i Irland? Har regjeringen sviktet det irske folket?
Jeg synes situasjonen helt klart er spent. Regimet har kjøpt seg ytterligere fire år, men de 100 årene med styre fra Fianna Fáil og Fine Gael nærmer seg slutten. Regjeringen har helt klart sviktet det irske folket ved å behandle oss som annenrangs borgere i vårt eget land – en skammelig realitet. Mye av sinnet er imidlertid rettet mot Sinn Féin for å posere som et nasjonalistisk parti, bare for utvetydig å svikte i spørsmålene om identitet og masseinnvandring. De har sviktet mye av sin velgerbase i arbeiderklassen, særlig, og dette har ikke gått ubemerket hen. I tidligere høyborger som Tallaght-South, der jeg fikk 5,3 % av stemmene ved valget i juni 2024, fikk Sinn Féin valgt tre av fem kommunestyrerepresentanter i 2019; spol frem til 2024, og de slet med å sikre seg ett eneste sete. Ting er definitivt i emning på lokalt nivå, noe som vil gjøre de neste årene desto mer interessante.
Hva synes du om Storbritannias fortsatte innflytelse over Nord-Irland? Er gjenforening realistisk?
Jeg synes Storbritannias innflytelse over Irland åpenbart ikke er noe positivt. Våre egne politikere har skylden for å gjøre lite eller ingenting for å forfølge en samlet republikk med 32 grevskap. De synes langt mer innstilt på å innsmigre seg hos Kronen og støtte seg på dens sikkerhetsressurser, mens RAF patruljerer himmelen vår. Det er ganske enkelt pinlig. Vi burde ta i bruk våre egne forsvarsevner i stedet for å stole på andre, og finne en måte å fjerne britisk styre fra vårt nordøstligste territorium for godt. Delingen har hatt en dypt negativ virkning og demoralisert det irske folket de siste 100 årene. Jeg tror irsk gjenforening vil skje før heller enn senere, fordi Irland tross alt er en øy, og alt beveger seg mot et samlet Irland – enten det gjelder økonomi, kultur eller politikk. Det handler mer om hvordan enn når. De fleste store politiske partier går ikke dypt inn i hvordan vi kunne oppnå et samlet Irland, og det er en grunn til det: De ønsker ikke å se det skje med det første. Dette er et fullstendig svik mot den 800 år lange kampen våre forfedre sto overfor mot britisk styre.
Nasjonalpartiet går inn for et «samlet, gælisk og fritt» Irland. Hva betyr denne visjonen i praksis i et land som fortsatt er delt i to?
Vi går inn for et samlet Irland – gælisk og fritt – fordi det er den eneste måten vi virkelig kan få det på. Da Det britiske imperiet plantet våre seks grevskap, hadde de til hensikt å utslette de innfødte gælene. Dette virket imidlertid ikke, ettersom gælere kan være et ganske sta folkeslag. Det er denne sta egenskapen som til slutt vil gi oss seier. Men spørsmålet slutter etter min mening ikke helt med et land som fortsatt er delt i to. Hvis vi for eksempel hadde et samlet Irland i morgen, ville vi fortsatt ha snakket engelsk som vårt hovedspråk, og vi ville også fortsatt vært slaver av det internasjonale finansielle pengesystemet. I hovedsak ville Irland verken vært gælisk eller fritt. Det vi søker, er en fullstendig revitalisering av vårt morsmål og vår kultur – en gælisk gjenoppvåkning som burde ha funnet sted for 100 år siden etter slutten på den irske borgerkrigen. Det krever enorm politisk vilje å oppnå dette. Å frigjøre oss fra internasjonalt finansielt slaveri vil også være vanskelig, men gjennomførbart. Vi ville starte med å ruste opp den irske nasjonen gjennom økte forsvarsutgifter og forkaste eurovalutaen til fordel for å gjeninnføre det irske pundet. Selvfølgelig ville vi ideelt sett gjort dette under dekke av et samlet Irland med 32 grevskap, eller arbeidet for å gjenforene øya vår bort fra britisk styre.
Du synes å legge vekt på kultur og identitet i kampen deres. Hvorfor er metapolitikk så avgjørende for nasjonalister i dag?
Ja, vi mener at kultur og identitet er avgjørende for å definere hvem vi er, hvem vi elsker og hvem vi vil forsvare. De former oss bokstavelig talt i politikken. Som uttrykket sier: «Politikk er nedstrøms fra kultur», og dette er en svært sann påstand.
Jeg mener at metapolitikk spiller en viktig rolle i å flytte Overton-vinduet mot våre ideer, noe vi for tiden gjør svært godt i Europa. Vi har en sterk bølge av metapolitiske grupper her i Irland, mest fremtredende de lokaliserte protestgruppene «Says No», som har dukket opp over hele landet. Disse gruppene har spilt en stor rolle i å holde ideen om å motstå det vi kaller «plantasjonen», i synsfeltet og bevisstheten til den gjennomsnittlige iren. Dette har sine fordeler, særlig ved å holde debatten levende og frisk på den politiske arenaen.
Jeg hadde æren av å arbeide tett med Tallaght Says No før, under og etter valgene. Folkene du møter der, er vanlige, jordnære, ekte mennesker som ikke ønsker å se landet sitt oversvømmet av masseinnvandring – en edel sak å kjempe for.
NB: «Plantasjon» viser til bosettingen av migranter i sentre i irske byer og landsbyer.
Hvordan motvirker Nasjonalpartiet innflytelsen fra progressive eliter i irske medier, utdanning og kultur?
Den beste måten å motvirke de progressive elitene på, er å gjøre seg selv så selvhjulpen som mulig på så mange fronter som mulig. Gjennom årene har vi bygget opp et seriøst nettverk av irske nasjonalister og sett en massiv økning i følgerskaren vår i sosiale medier. Den beste måten å motvirke tiltakene deres mot nasjonalister på, er ganske enkelt å produsere dine egne medier og sørge for at de holder en profesjonell standard, slik at de kan konkurrere med statlige aktører og ulike andre venstreorienterte, ideelle mediegrupper. Jeg synes vi gjør dette ganske godt, og de frivillige som holder det hele gående i den forbindelse, fortjener takken!
Når det gjelder utdanning og kultur, er det langt vanskeligere. Å motvirke ulike medier har blitt gjort langt enklere på grunn av de sosiale medienes tidsalder, men sistnevnte krever en seriøs innsats. Vi fremmer dette gjennom ulike aktiviteter på konferansene våre, som presentasjoner, verksteder, og vi tilbød til og med irskspråklige kurs for medlemmer på alle nivåer. Dette kan imidlertid ikke måle seg med statens kapasitet på den arenaen, og inntil man blir staten, tror jeg nasjonalister alltid vil ligge bak på grunn av den uendelige pengemaskinen staten har gjennom skattene våre.
Sosiale nettverk har forvandlet spredningen av ideer. Hvordan bruker dere X og andre plattformer for å fremme saken deres?
Å benytte sentrale plattformer er én av de viktigste tingene man kan gjøre i de sosiale medienes tidsalder. Å ikke poste regelmessig er en alvorlig feil, og det krever at man har innhold av høy kvalitet som blir fremmet, for at allmennheten skal se deg som profesjonell og troverdig – ellers vil de ikke ta deg på alvor. Det er en skjebne som tilsvarer politisk uklarhet, noe jeg opplever at mange kontoer eller etterlignede nasjonalistiske organisasjoner havner i, og de betaler prisen for det i sitt offentlige omdømme.
Vi har brukt X og ulike andre plattformer til videoer og bilder av aktivitetene våre; ellers er det, i dagens verden, som om det ikke skjedde! Å bruke X-rommet kan også være interessant for å snakke direkte med basen din.
Hva synes du om partier som AfD i Tyskland, Vlaams Belang i Flandern eller RN i Frankrike, som har hatt valgsuksess? Er dette en modell for Irland?
Jeg synes valgsuksessen som Vlaams Belang, AfD og andre partier har sett over hele kontinentet, er svært lovende.
Bølgen av støtte til begreper som «remigrasjon» trekker noen sentrum-høyrepartier lenger til høyre, særlig i spørsmålet om masseinnvandring. Jeg tror dette vil føre til en svært lovende epoke i 2030-årene, der vi vil se en europeisk oppvåkning, fordi 2020-årene så langt har vært et utrolig tiår, og vår makt vil bare øke.
Tror jeg dette er modeller å følge? Jeg er ikke sikker på at de er det. Å hente inspirasjon fra dem og bidra til å bygge bevegelsen vår er absolutt en god idé, ja; men å følge en modell som ikke er irsk, har en tendens til å slå hardt feil i Irland. Vi har sett grupper forsøke å etterligne BBBs umiddelbare valgsuksess i Nederland og andre partier, enten det er i Storbritannia eller på kontinentet, bare for å bli møtt med lammende fiasko.
Behovet for at en irsk bevegelse forblir irsk – ved å opprettholde sin trofasthet mot fortiden, samtidig som den overleverer en tradisjon til fremtiden – er svært avgjørende for enhver bevegelse, særlig i Irland.
Det finnes et moteord på den europeiske scenen: «remigrasjon». Hvordan forstår dere det?
For oss er «remigrasjon» først og fremst en løsning – en løsning som vil føre til repatriering av utenlandske personer som oppholder seg ulovlig, kriminelle og trygdesnyltere, så vel som enhver annen ikke-statsborger som rett og slett ikke bidrar til økonomien.
Etter dette kan lovlig innvandring reduseres over en periode på noen år, særlig gjennom en kraftig reduksjon av dem som kommer inn i landet lovlig, ettersom de utgjør hoveddelen av utskiftningsinnvandringen, og dette spørsmålet må håndteres raskt. Men hva skal man gjøre med de mange ikke-statsborgerne som allerede bor i landet vårt, spør du kanskje? Den beste måten å håndtere dette på, er fra sak til sak.
Ikke alle «innvandrere» er like – noen er genuint integrert i samfunnet, mens andre ganske enkelt ikke er det. Noen bidrar, og andre gjør det ikke. Dette vil være det vanskeligste spørsmålet enhver stat som forsøker å innføre remigrasjon, vil stå overfor i fremtiden, men det er likevel fullt gjennomførbart over tid. Europeere må utgjøre et betryggende superflertall i sine respektive nasjoner; ellers venter en fremtid som Sør-Afrikas oss.
NB: Fianna Fáil | Fine Gael: Irlands dominerende sentrums- og liberale politiske partier.
Takk, Yan!
Voxeuropa Herald er et initiativ som deler stemmene til dem som former Europa i dag: folkevalgte, essayister, filosofer, aktivister, kunstnere og påvirkere. Disse portrettene er kollektive svar på krisene som ryster vårt Europa. Stilt overfor de store omveltningene i vår tid gir Voxeuropa Herald en stemme til dem som, over hele Europa, deler løsninger og visjoner for fremtiden. Budskapet er klart: Europeiske realiteter krever europeiske svar.
