Mens skogbrannene herjer i Gironde, kjemper tusenvis av frivillige en stille kamp bak brannlinjene for å redde dyrene som er blitt etterlatt. På bare få dager har over 450 dyr blitt evakuert, behandlet eller tatt hånd om, fra katter og esler til en villsvinunge med forbrente klover. Innsatsen, som koordineres døgnet rundt av frivillige og fagfolk, viser hvordan en omfattende redningsaksjon kan bygges opp på få timer når katastrofen rammer.
En villsvinunge med forbrente klover, funnet et sted i furumoene i Gironde. Det er én av de siste redningene som er meldt inn av de frivillige gruppene som nå i en uke har arbeidet bak brannlinjene og det er et av de første tegnene på at dyrelivet, som inntil nå har holdt seg skjult eller flyktet, begynner å komme fram igjen.
Man snakker om hektar, hus, evakuerte campingplasser, skadde brannfolk. Men så har vi det som ikke inngår i noen oversikt: dyrene. Dem man ikke rakk å få med seg da man måtte dra, dem som flyktet i panikken, dem som ble stående igjen på en innhegning midt i et avsperret område.
En krisestab satt opp i løpet av få timer
FUTUR, foreningen som koordinerer dette apparatet, aktiverte sin krisestab 25. juli etter en anmodning om forsterkninger fra Viltredningsbrigaden. Et team ankom Gironde natt til 26. juli.
Tre dager senere melder de om nær 80 utførte eller koordinerte oppdrag, som omfatter over 450 dyr. Mer enn 2 600 frivillige har meldt seg, og det er opprettet en døgnkontinuerlig vaktordning.
Arbeidsmåten er ikke improvisert: Den samme strukturen ble brukt under skogbrannene i Fontainebleau, der over 6 000 mennesker meldte seg. Appellen som ble spredt i sosiale medier i Gironde, ble sett nær én million ganger på tre dager.
Slik fungerer en organisasjon når den virker
Det interessante er ikke først og fremst antallet frivillige, men måten de brukes på – og det fortjener å skildres nærmere, fordi det bryter med klisjeen om det spontane engasjementet.
De frivillige går først inn i en generell informasjonsgruppe før de sorteres etter kompetanse og faktiske ressurser i fire separate spor. Dyrepleie er forbeholdt veterinærer, spesialiserte assistenter og dyrepassere med kunnskap om vilt. Transport gjelder dem som har egnet kjøretøy, bur eller tilhenger. Midlertidig oppstalling ivaretas av familier eller institusjoner med bokser, beitemark eller sikrede arealer. Og håndteringen av skadde dyr overlates til godkjente behandlingssentre.
Hver henvendelse blir vurdert før noen sendes ut. Med andre ord: Ingen drar ut for å gjøre hva som helst. Det er akkurat dét som skiller en effektiv solidaritetskjede fra en ansamling godvilje – og ingen har trengt noen forskrift for å forstå det.
Katter, esler og en villsvinunge
Detaljene i oppdragene forteller ganske tydelig hvordan en evakuering ser ut når man opplever den nedenfra.
Hovedtyngden av henvendelsene gjelder husdyr som er skilt fra eierne sine under evakueringen. Mange katter må fanges, fores, transporteres og huses inntil familiene kan komme tilbake og hente dem. Hunder som er blitt igjen i avsperrede områder. Og en stor andel gårdsdyr: geiter, bukker, sauer, hester, ponnier, esler, kaniner, høner, gjess, ender. Disse krever tunge ressurser og oppstallingsløsninger man ikke finner på tjue minutter.
I tillegg kommer fôring på stedet når evakuering straks er umulig, det vil si når man må velge mellom å la dyr sulte i hjel og å ta en risiko.
De berørte kommunene tegner katastrofens geografi: Cestas, Marcheprime, Le Haillan, Saint-Médard-en-Jalles, Andernos-les-Bains, Mérignac, Mios, Lège-Cap-Ferret.
Den viktige beskjeden
Arrangørene understreker ett poeng om og om igjen, og det må gjengis uavkortet: Ingen må dra på eget initiativ inn i de rammede områdene.
Ingen oppdrag utføres i et avstengt område eller når forholdene ikke tillater det. Alt går via koordineringssentralen, i kontakt med fagfolk og myndigheter på stedet. En sivilperson som går alene inn i en avsperret sone for å hente en katt, redder ingen katt – men utløser et redningsoppdrag for å hente ut vedkommende selv.
Foreningens leder sier det rett ut: Målet er ikke å sende flest mulig folk, men riktig kompetanse til riktig tid.
Det som ble bygd opp her i løpet av få timer, er en komplett logistikkorganisasjon, kartlegging av behov, sortering av kompetanse, transport, innkvartering, veterinærhjelp, døgnkontinuerlig vakttjeneste, bygd av privatpersoner, uten offentlig finansiering, og tilpasset redningstjenestene uten å være til hinder. Alt sammen koordinert, i mangel av noe bedre, via diskusjonsgrupper på mobiltelefon.
Det har vært snakket mye i sommer om borgernes innsatsvilje overfor flammene, snart rørt, snart bekymret. Slik ser den ut når den gjøres riktig: verken uorganisert heltemot eller passiv venting på en instruks fra prefekten. Mennesker som kan noe, og som stiller seg der det de kan er nyttig.
Behovene er fortsatt store, presiserer foreningen: veterinærer, spesialiserte assistenter, dyrepassere, transporterer med egnet utstyr, vertsfamilier, og gårder som kan ta imot skadde dyr. Henvendelsene fortsetter å komme daglig.
Denne saken ble først publisert i Breizh-info.
