Til tross for harde sanksjoner og løfter om å kutte avhengigheten, fortsetter EU-landene å kjøpe store mengder russisk gass. I 2025 kan summen komme opp i hele 100 milliarder kroner, penger som ifølge analytikere smører Putins krigsmaskineri i Ukraina.
EU-landene har innført harde sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina, men på energiområdet fortsetter avhengigheten. Nye tall viser at europeiske land i 2025 vil kjøpe russisk gass for rundt 100 milliarder kroner. Analytikere advarer om at pengene går rett inn i Putins krigskasse.
Rekordimport av LNG
Etter at president Vladimir Putin gradvis reduserte og til slutt stengte gassrørledningene til Europa, har importen av flytende naturgass, såkalt LNG, eksplodert. Ifølge estimater går nå omtrent halvparten av russisk LNG-eksport til nettopp Europa.
– Vi har sett nye rekordar i form av russisk gass inn til Europa sjøvegen. Dette er ganske betydelege volum. Det er litt ironisk sett i lys av eskaleringa av krigen og nye, planlagde sanksjonar mot Russland, seier gassanalytikar Ole R. Hvalbye i banken SEB til NRK.
Olje og gass er Russlands mest lukrative eksportvarer. Inntektene er avgjørende for Kreml, både for å opprettholde økonomien under sanksjoner og for å finansiere krigen. Som New York Times tidligere har skrevet, brukes inntektene blant annet til å betale soldater høye summer for å kjempe i Ukraina.
EU bruker mer penger i år enn i fjor
Tallene viser en klar økning i innkjøpene fra 2024 til 2025.
– Om ein ser på estimata vi sit med, så brukte EU-land omtrent 6,3 milliardar euro i fjor på russisk LNG, seier Hvalbye til NRK.
I år er utviklingen enda tydeligere:
– For første halvår i år, ligg på det kring 4,5 milliardar euro. Om du agerer det opp på året, så ser det ut til at EU kjem til å bruke så mykje som om 8 til 9 milliardar euro på russisk LNG i år. Dette er midlar som smør krigsmaskineriet til Russland, seier Hvalbye.
Med dagens vekslingskurs tilsvarer det omtrent 100 milliarder norske kroner, en sum som dermed havner rett inn i den russiske krigsøkonomien.
USA presser hardt på
USA har lagt tungt press på EU-landene for å kutte ut russisk gass helt og heller satse på amerikansk LNG. Energiminister Chris Wright var krystallklar under en pressekonferanse forrige uke:
– Vårt ønskje er at dei skal kutte den russiske gassen i morgon. Vi kan sende meir gass til Europa, sa Wright.
EU splittet om veien videre
EU-kommisjonen har tidligere lagt planer om å fase ut russisk gass innen utgangen av 2027. Nå ønsker Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen, å fremskynde prosessen.
Fredag la hun fram forslag til EUs 19. sanksjonspakke mot Russland, og hun brukte anledningen til å sende en tydelig beskjed:
– Russland sin krigsøkonomi haldast oppe av inntektene frå fossil energi. Vi vil kutte desse inntektene. Det er på tide å stenge krana, sa von der Leyen.
Målet er å kutte russisk gassimport allerede innen 2026. Men flere medlemsland, særlig Ungarn og Slovakia, har tidligere blokkert forslag om utfasing. Spørsmålet er nå om von der Leyen klarer å samle alle EU-landene bak denne planen.
«Business first»
Ekspertene peker på at EU-landene i prinsippet kunne ha kuttet ut russisk gass umiddelbart, men at økonomiske hensyn veier tyngst.
– «Business first» er nok stikkord her. Det handlar om at ein ønskjer å ha ei viss føreseielegheit i energiprisane, at dei ikkje skal gå til himmels. Det er inntening og kostnadar som betyr noko, seier Hvalbye.
Energianalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight er enig:
– Mange EU-land kunne ha kutta den russiske gassen på dagen, men fleire av landa i Aust-Europa er meir avhengige av den, seier Lilleholt.
Han mener også at effekten på norske strømpriser hadde vært begrenset, selv ved et brått kutt i russisk import:
– Då vil prisane kanskje stige marginalt som følge av at dei europeiske prisane stig, seier Lilleholt.
Avhengigheten består
Europa har i flere tiår vært sterkt avhengig av russisk gass. Før krigen gikk store mengder gjennom rørledningene som Nord Stream. Etter invasjonen i 2022 ble rørleveransene i praksis stanset, men LNG har fylt tomrommet. Skip med russisk gass anløper fortsatt europeiske havner, blant annet i Spania og Frankrike.
Selv om Brussel ønsker å fremstå samlet i kampen mot Russland, viser tallene at EU-land fortsatt sender milliarder inn i Putins krigskasse. Den økonomiske virkeligheten veier tyngre enn de politiske løftene.
