160 år etter fødselen ble Nikolaus Gjelsvik hedret i Sunnfjord med blomster, minnetale og refleksjoner om språk, kultur og nasjonalt selvstyre. Ifølge Målmannen står arven etter den norske juristen og målmannen fortsatt sterkt i vår tid.
11. april var det 160 år siden Nikolaus Gjelsvik ble født. Jubileet ble markert i Sunnfjord, der redaksjonen i Målmannen besøkte steder knyttet til hans liv og ettermæle. Det skriver Målmannen.
Dagen startet på Aastun, der redaksjonen ble tatt imot av Norvald Aasen. Der ble det servert kaffe og kaker, samtidig som samtalen dreide seg om Gjelsviks livsverk og betydning for norsk mål, kultur og nasjonalt selvstyre.
Senere gikk turen videre til Gjelsvik-steinen, der det ble holdt en stille markering med blomster og minnetale.
Løftet frem som forkjemper for mål og frihet
Redaktør Olav Torheim beskrev Gjelsvik som en sentral skikkelse i norsk åndsliv, både som målmann, jurist og tenker.
I talen ble det vist til Gjelsviks egne ord om at nasjonalt selvstyre er en nødvendig forutsetning for et folk, og at dette fortsatt er aktuelt i en tid preget av uro og konflikt i Europa.
Torheim løftet også frem Gjelsviks tanker om det nasjonale livsinstinktet, den kraften som gjør at et folk holder seg oppe og forsvarer seg.
Så språket som del av folkets reisning
Et sentralt tema under markeringen var Gjelsviks bok Von og veg, der han knyttet målsaken til en bredere nasjonal oppvåkning.
Ifølge Målmannen ble det sitert fra verket, der Gjelsvik skriver at håpet ikke bare gjelder det norske språket, men også det norske folk, friheten og fedrelandet.
Han advarte samtidig mot å bygge folkets fremtid på fremmed språkgrunnlag.
Mener arven fortsatt lever
Målmannen peker på at markeringen i dag var mindre enn hundreårsmarkeringen i 1966, da mange møtte frem ved minnesteinen. Likevel understrekes det at symbolverdien fortsatt er stor.
Budskapet fra årets markering var at arven etter Nikolaus Gjelsvik fortsatt er levende, både i spørsmål om språk, kultur og nasjonalt selvstyre.
