Politiets eget helikopter sto på bakken, Forsvarets helikoptre manglet fast beredskap, og et Sea King-helikopter sto klart på Voldsløkka uten å bli vurdert som transportmiddel for Beredskapstroppen. 22. juli-kommisjonen konkluderte med at politiets mobilisering og styring av helikopterressursene var mangelfull.
Da bomben eksploderte i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble tilgjengelige politi-, helse- og redningsressurser sendt til Oslo sentrum. Men én type kapasitet ble ikke mobilisert tidlig: helikopter som kunne gi oversikt, transportere mannskaper eller inngå i en væpnet politiaksjon.
22. juli-kommisjonen slo senere fast at helikoptre spilte en viktig rolle i redningsarbeidet, men at ingen helikoptre ble brukt i selve politiaksjonen før etter at Anders Behring Breivik var pågrepet. Kommisjonen undersøkte derfor om tidligere bruk av helikopter kunne ha fått betydning for tidspunktet da massedrapet på Utøya ble stanset.
Politiet så ikke behovet etter eksplosjonen
Adresseavisen skrev 27. juli 2011 at Oslo politidistrikt ikke ba om ekstra helikopterkapasitet i timen etter bombeangrepet. Politiets hovedprioritet var innsatsen på bakken i Regjeringskvartalet.
Stabssjef Johan Fredriksen uttalte til Adresseavisen at politiet sto overfor en situasjon der hele Regjeringskvartalet lå i ruiner, og at redning av liv og helse derfor måtte prioriteres.
Politiets vurdering var at tiltak i luften ikke ville ha betydning for den umiddelbare redningsinnsatsen i sentrum. Samtidig ba politiet raskt Forsvaret om andre ressurser, blant annet bombeeksperter.
Et Sea King-helikopter tok av fra Ørland med bombeeksperter kort tid etter eksplosjonen. Dette viser at helikopterressurser ble tatt i bruk, men ikke først og fremst for å styrke politiets operative kapasitet i Oslo eller forberede seg på flere angrep.
22. juli-kommisjonen fastslo at operasjonslederen og andre i Oslo-politiets ledelse ikke tok initiativ til å mobilisere politihelikopteret tidlig. Det ble heller ikke gjort raske forsøk på å mobilisere militære helikoptre eller improvisere ved å bruke sivile helikoptre.
Politihelikopteret sto på Gardermoen
Politiets eget helikopter sto på Gardermoen. Mannskapet avviklet fellesferie fra 11. juli til 7. august, og det eksisterte ingen beredskapsordning for å kalle dem inn. Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Justisdepartementet var alle kjent med at helikoptertjenesten var feriestengt.
Dagen før terrorangrepene var helikopteret blitt fløyet fra Råde til Gardermoen. Flyturen gikk via Eggemoen og over Utøya. Helikopteret var i hovedsak operativt, med unntak av en umontert antenne som målte avstanden til bakken.
Klokken 16.00 sendte en politipilot som hadde ferie en tekstmelding til sjefen for helikoptertjenesten. Piloten opplyste at han var hjemme og kunne fly. Sjefen, som selv var på ferie i utlandet, svarte klokken 16.12 at tjenesten ikke hadde fått beskjed om å mobilisere helikopteret.
Helikopteret ble først beordret bemannet klokken 19.09, etter at lederen for Oslo-politiets spesialseksjon oppdaget at det fortsatt ikke var mobilisert. Helikopteret tok av fra Gardermoen klokken 21.06, mer enn fem og en halv time etter bombeeksplosjonen.
22 juli-kommisjonen skrev at ingen i operasjonssentralen, den fungerende politiledelsen eller stabsfunksjonene som tidlig var operative, tenkte på muligheten for å mobilisere politihelikopteret. Operasjonslederen brukte heller ikke beredskapsplanen for bombeeksplosjoner, der det sto at helikopteret skulle mobiliseres.
Beredskapstroppen spurte to ganger
I tidsrommet mellom klokken 16.30 og 17.20 spurte Beredskapstroppen to ganger den operative staben i Oslo om politihelikopteret kunne brukes.
Begge ganger fikk Beredskapstroppen beskjed om at helikopteret ikke var tilgjengelig.
Ifølge kommisjonen ønsket Beredskapstroppen hovedsakelig å bruke helikopteret til observasjon og innhenting av etterretning, først over Oslo etter bombeeksplosjonen og senere over Utøya da skytingen ble kjent.
Kommisjonen fant samtidig at en av stabsfunksjonene i Oslo feilaktig trodde at politihelikopteret allerede var mobilisert.
Klokken 18.08 ringte sjefen for helikoptertjenesten fra utlandet til operasjonssentralen. Han spurte om politihelikopteret skulle mobiliseres, men fikk beskjed om at dette ikke var nødvendig fordi Forsvarets helikopter angivelig var på vei.
Helikopterberedskapen var blitt bygget ned
At politihelikopteret sto uten mannskap denne dagen, var ikke resultatet av en enkeltstående feil. Ifølge 22. juli-kommisjonen var helikoptertjenesten blitt gradvis svekket gjennom flere år.
I 2007 og 2008 ble Oslo-politiet pålagt å spare fem millioner kroner på helikoptertjenesten. Politimesteren advarte om at dette ville få følger for beredskapen. Samtidig ble Forsvarets mulighet til å støtte politiet med Bell 412-helikoptre redusert som følge av innsatsen i Afghanistan.
I 2010 ble avtalen om et reservehelikopter avsluttet. Det førte til mer nedetid og reduserte politiets egen transportkapasitet. Samme år måtte Oslo politidistrikt selv betale rundt 30 millioner kroner for å kjøpe ut hovedhelikopteret, noe som førte til ytterligere kutt og redusert bemanning.
En risikoanalyse fra 2010 konkluderte med at det var svært sannsynlig at politihelikopteret ikke ville klare å møte beredskapskravene. Det ble foreslått å fylle ledige stillinger og sette av penger til overtid. Tiltakene ble ikke gjennomført.
Justisministeren ble orientert om den reduserte tilgjengeligheten i juni 2010. Likevel kom det ingen nye krav, pålegg eller penger som kunne snu utviklingen. I 2010 var helikopteret bare tilgjengelig rundt 55 prosent av tiden.
I mai 2011 ble Justisdepartementet orientert om at politihelikopteret skulle stå på bakken uten beredskap gjennom fellesferien. Mellom januar og mai samme år hadde helikopteret en nedetid på over 60 prosent. Det opprinnelige kravet hadde vært en tilgjengelighet på 97,5 prosent.
Kommisjonens konklusjon var at Norge i praksis hadde vært uten helikopterberedskap for politiet i store deler av tiden fra 2010, særlig under ferier og helligdager.
Hadde trent på terrorangrep mot en øy
NRK skrev i oktober 2011 at politiet og Forsvaret bare én måned før terrorangrepene hadde trent på et scenario med flere tydelige likhetstrekk med angrepet på Utøya.
Under antiterrorøvelsen Gemini 2011 hadde terrorister tatt kontroll over Melkøya utenfor Hammerfest og holdt arbeidere som gisler. Beredskapstroppen ble fløyet til øya med Forsvarets helikoptre og firt ned for å pågripe terroristene.
Da et virkelig angrep mot en øy fant sted 22. juli, hadde politiet ikke rask tilgang til den samme kapasiteten.
Forsvarets Bell-helikoptre hadde tidligere vært en del av den nasjonale kontraterrorberedskapen, og Beredskapstroppen trente årlig med Forsvaret på taktisk innsetting, transport, evakuering og skarpskyting fra helikopter. Men fra 2009 var kapasiteten betydelig redusert.
Forsvaret hadde 22. juli ingen faste krav til reaksjonstid for helikopterbistand til politiet. Flere av mannskapene hadde ferie.
Forsvaret begynte å klargjøre på eget initiativ
Forsvaret startet klokken 16.36, på eget initiativ, arbeidet med å gjøre helikoptre og personell klare på Rygge.
Klokken 16.50 kontaktet Beredskapstroppen 720-skvadronen direkte. Troppen ba om informasjon om hvilke helikoptre Forsvaret kunne stille med, og hvor lang reaksjonstid de hadde. Det ble konkret spurt om transport av spesialstyrker og muligheten for å bruke helikopter som plattform for væpnet innsats.
Da de første meldingene om skytingen på Utøya kom like før klokken 17.30, var ingen militære helikoptre klare til å ta av.
Beredskapstroppen fikk klokken 17.40 beskjed om at det første Bell-helikopteret tidligst kunne være klart rundt klokken 18.15. Troppen kjørte derfor mot Utøya og vurderte om helikopteret kunne plukke opp deler av styrken underveis.
Det første Bell-helikopteret tok av fra Rygge klokken 18.57. Da var Breivik allerede pågrepet.
22. juli-kommisjonen konkluderte med at Forsvarets helikoptre aldri ble mobilisert i tide til å være relevante for tidlig sikring av Oslo eller transport av Beredskapstroppen til Utøya i den akutte fasen.
Kommisjonen mente likevel at tidligere mobilisering kunne vært avgjørende for å skaffe bedre oversikt og muligens også for å bekjempe trusselen på Utøya. Kommisjonen konkluderte med at politiets mobilisering og styring av helikopterressursene var mangelfull.
Sea King sto på Voldsløkka
Samtidig sto et Sea King-redningshelikopter klart på Voldsløkka i Oslo.
Helsevesenet hadde klokken 16.31 bedt om helikopterberedskap for mulig transport av et stort antall skadde fra Oslo. Sea King-helikopteret tok av fra Rygge og landet på Voldsløkka klokken 17.10.
Helikopteret sto deretter i ro på Voldsløkka frem til klokken 18.27.
TV 2 skrev i september 2011 at helikopteret kunne ha fløyet fra Oslo-området til Utøya på rundt ti minutter. Beredskapstroppen befant seg samtidig i Oslo sentrum, en kort kjøretur fra helikopterets landingssted.
22. juli-kommisjonen vurderte også denne muligheten, men var mer forsiktig enn TV 2. Kommisjonen mente Sea King primært kunne ha vært brukt til å transportere deler av Beredskapstroppen til landsiden ved Utøya.
Kommisjonen viste samtidig til at helikopteret var disponert til helseberedskap, at det ikke var klargjort for et taktisk politioppdrag, og at flere formelle avklaringer måtte ha blitt gjort før det kunne omdisponeres.
Kommisjonen konkluderte derfor med at Sea King-transport til landsiden ved Utøya ikke nødvendigvis ville ha vært vesentlig raskere enn biltransporten politiet valgte.
Ingen av aktørene vurderte imidlertid denne dagen om Sea King kunne brukes til direkte innsetting av mannskaper eller som plattform for en skarpskytter.
Brukte bil og båt
Beredskapstroppen ble sendt fra Oslo i biler. Ifølge den operative loggen brukte troppen rundt 31 minutter på kjøreturen til området ved Utøya.
Deretter måtte politifolkene fraktes over vannet i en mindre båt. Båten var tungt lastet, tok inn vann og fikk motorproblemer.
Adresseavisen skrev kort tid etter angrepene at overfarten tok rundt 14 minutter. To minutter etter at Beredskapstroppen gikk i land på Utøya, ble Breivik pågrepet.
Kommisjonen mente at Beredskapstroppens raske transport med bil gjorde spørsmålet om helikopter til landsiden mindre avgjørende. Men den slo fast at helikopter over Oslo og Utøya ville vært svært relevant for å skaffe oversikt og etterretning. Kommisjonen kunne heller ikke utelukke at helikopter kunne ha blitt brukt til direkte innsats på øya.
NRKs helikopter kom før politiet
Et privat helikopter som var rekvirert av NRK, kom til Utøya mens skytingen fortsatt pågikk.
Kommisjonen tidfestet helikopterets første sikre visuelle kontakt med øya til klokken 18.26.19. Omtrent et halvt minutt senere viser opptakene at den første politipatruljen kom til øya.
Det betyr at et sivilt pressehelikopter var over området før politiets egne eller Forsvarets helikoptre var operative i politiaksjonen.
Flere overlevende reagerte i ettertid på NRKs bruk av helikopteret. Enkelte mente lyden fikk ungdommer til å komme frem fra gjemmestedene fordi de trodde redningen var kommet. Andre overlevende mente helikopteret kan ha reddet liv ved å distrahere gjerningsmannen.
NRK beklaget dersom helikopteret hadde bidratt til å avsløre gjemmesteder. Ifølge NRK gikk det under fire minutter fra pressehelikopteret kom over Utøya til politiet ankom.
Ba om helikopter etter pågripelsen
TV 2 publiserte i mars 2012 lydopptak fra politisambandet etter at Breivik var pågrepet.
Opptakene viste at Beredskapstroppen umiddelbart ba om helikopter for å evakuere skadde. Politiet meldte at gjerningsmannen var pågrepet, at flere var skutt, og at det var behov for rask evakuering med helikopter.
Dette understreker at behovet for lufttransport var åpenbart da politiet først hadde kommet til øya. På det tidspunktet var imidlertid massemordet allerede stanset.
Omstridte påstander om hvem som sa nei
I 2015 publiserte nettstedet Maalmannen en omtale av Torstein Viddals roman «Politisporet» på Glohug Forlag. Viddal hevdet at han hadde forsøkt å identifisere hvem som hadde avvist Beredskapstroppens forespørsler om politihelikopteret.
Maalmannens tekst er en bokomtale og kommentarartikkel, ikke en offentlig gransking. Flere av påstandene i teksten, blant annet at en bestemt person bevisst hadde «nektet» Beredskapstroppen å bruke et operativt helikopter, kan derfor ikke behandles som fastslåtte fakta.
Det som er dokumentert av 22. juli-kommisjonen, er at Beredskapstroppen spurte to ganger om politihelikopteret og fikk beskjed om at det ikke var tilgjengelig. Rapporten dokumenterer også at helikopteret var feriestengt, at en pilot hadde tilbudt seg å fly, og at ingen i ledelsen tok tidlig initiativ til å mobilisere det.
Kommisjonen navnga ikke i den publiserte rapporten en enkeltperson som alene var ansvarlig for at helikopteret ikke ble mobilisert. Rapporten beskriver i stedet en kjede av svikt, misforståelser, manglende beredskap og mangelfull ledelse.
Politiet ga feil opplysninger om helikopter
Under skytingen fikk enkelte personer på Utøya og pårørende beskjed om at et helikopter var på vei.
Mellom klokken 17.42 og 18.00 fortalte Oslo-politiet flere innringere at Beredskapstroppen og helikopter var mobilisert. Etter hvert ble det også sagt at helikopteret var på vei.
Ifølge 22. juli-kommisjonen var det ikke saklig grunnlag for å gi disse opplysningene.
Kommisjonen avsluttet sin gjennomgang med å slå fast at politiet ga misvisende informasjon til innringere og publikum om helikopterets rolle i aksjonen.
Kunne flere ha blitt reddet?
Tidligere kriminalsjef Finn Abrahamsen uttalte til TV 2 at det var åpenbart at flere kunne ha blitt reddet dersom politiet hadde hatt riktig helikopterkapasitet tilgjengelig.
Nupi-forsker Ståle Ulriksen sa til NRK at politiet burde ha bedt om så mange helikoptre som mulig umiddelbart etter eksplosjonen. Han viste til faren for flere samordnede terrorangrep og behovet for å ha kapasitet til å evakuere et stort antall skadde.
Ulriksen mente at et helikopter klart i Oslo da meldingen om Utøya kom, kunne ha gjort en svært stor forskjell.
22. juli-kommisjonen var mer tilbakeholden med å slå fast hvor mange liv som kunne ha blitt spart. Rapporten understreket at det var betydelig usikkerhet knyttet til slike kontrafaktiske vurderinger.
Men kommisjonen slo fast at politihelikopteret ville vært et svært relevant verktøy 22. juli, og at det ville vært naturlig å forsøke å mobilisere det umiddelbart for observasjon og sikring.
Et system som hadde forvitret
Bildet som tegnes av kommisjonen, er ikke at ett enkelt helikopter nødvendigvis kunne ha stanset terroristen umiddelbart. Bildet er at Norge gjennom flere år hadde latt en kritisk beredskapskapasitet forvitre.
Politiets helikopter var feriestengt. Reservehelikopteret var fjernet. Forsvarets kapasitet var redusert. Redningshelikoptrene var i utgangspunktet bundet til helse og redningsoppdrag. Sivile alternativer var ikke planlagt eller undersøkt.
Kommisjonen beskrev det som et paradoks at et land med betydelig samlet helikopterkapasitet ikke hadde klart å etablere en forutsigbar ordning for transportstøtte til politiet.
Da terroren rammet, tok det lang tid før politiet forsøkte å improvisere frem helikopterkapasitet. Dermed var helikopter ikke tilgjengelig for observasjon, transport eller taktisk innsats i den mest kritiske fasen.
Etter terrorangrepene ble beredskapen styrket. Politiet inngikk blant annet avtale med Forsvaret om døgnkontinuerlig beredskap med Bell-helikoptre, og politihelikopterets krav til reaksjonstid ble skjerpet.
